Ekstreme tiltak skal redde verdensøkonomien

<p class="hidden"> </p>
 

<pSentralbanker over hele verden forsøker å lokke investorene tilbake til finansmarkedene. Omfattende offentlige tiltak skaper misnøye blant tilhengere av uregulert kapitalisme.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Nå har den amerikanske regjeringen kommet til et punkt der det ikke lenger er noen vei tilbake, sier Ron Chernow, en anerkjent amerikansk finanshistoriker.

- Nå har vi, ironisk nok, en administrasjon som er tilhenger av det frie marked, som gjør ting som de fleste liberale demokratiske administrasjoner ikke i sine villeste fantasier ville ha gjort, sier han til avisa New York Times.

Også europeiske politikere som er vant til statlig inngripen, er overrasket over det som skjer i USA, der staten i praksis har overtatt storbankene Bear Stearns, Freddie Mac, Fanny Mae samt forsikringsselskapet AIG.

- Motstandere av det frie marked i Europa og andre steder har nå en fantastisk mulighet til å vise til det amerikanske eksempelet, sier Mario Monti, tidligere konkurransekommissær i EU.

- De vil kunne si at selve kroneksempelet på markedsøkonomi, USA, går bort fra sine grunnleggende prinsipper når det er nødvendig, påpeker Monti.

Se ABCTV: USA-plan sender børser opp

- Ekstraordinært

USAs president George W. Bush beskriver tiltakene for å roe finansmarkedene som «ekstraordinære».

Han understreket at han deler det amerikanske folkets bekymring for tilstandene i økonomien da han torsdag kommenterte krisen. Bush forsikret at regjeringen jobber med å sikre stabilitet i markedene, men kunne ikke presentere noen nye, konkrete tiltak.

Så langt har amerikanske myndigheter brukt om lag en billion dollar - tilsvarende 5.850 milliarder kroner - på å skape ro i finanssystemet.

Sentralbankene aksjonerer

Flere av verdens store sentralbanker går nå til felles aksjon for å sprøyte nye penger inn i de globale finansmarkedene. Aksjonen skal forhindre at finanssystemet faller sammen som et korthus.

Den europeiske sentralbanken ECB, USAs Federal Reserve, britiske Bank of England og sentralbankene i Japan, Sveits og Canada opplyste torsdag at de arbeider tett sammen for å løse umiddelbare problemer.

Markedsrentene skal ned og akutte pengebehov dekkes.

Federal Reserve har åpnet for en innsprøytning av ytterligere 180 milliarder dollar, vel 1.000 milliarder kroner, i det amerikanske finansmarkedet for å ha nok penger tilgjengelig.

Håpet er at dette skal roe ned stemningen i børsmiljøene og skape ny tillit på Wall Street.

Forbud

Britiske myndigheter innfører midlertidig forbud mot å satse penger på at finansaksjer vil falle i verdi.

- Jeg tror dette er det rette å gjøre slik som markedet er nå, og at det gagner den finansielle stabiliteten, sier finansminister Alistair Darling.Kort etter at nyheten om forbudet ble kjent torsdag, steg Dow Jones-indeksen på børsen i New York med rundt 1 prosent.

Amerikanske myndigheter innførte onsdag forbud mot en spesiell form for blankosalg, «naked short-selling». Mange analytikere støtter det drastiske tiltaket.

- Blankosalg er svært lønnsomt, men ødelegger samtidig det globale finansielle systemet, mener finansrådgiver Peter Cohan.

Ny børsnedgang

Europas børser falt torsdag, til tross for nyheten om sentralbankenes tiltak. På London-børsen sank FTSEurofirst 300-indeksen med 0,6 prosent til 1.063,69 poeng, DAX-indeksen i Frankfurt falt med 0,04 prosent og CAC 40 i Paris hadde en nedgang på 1,3 prosent.Også på de asiatiske børsene ble det en ny dag med nedgang.

Samtidig fortsetter ryktene å gå om alvorlige problemer i investeringsbanken Morgan Stanley, et av Wall Streets mest kjente og respekterte selskaper og den ene av to store investeringsbanker som er igjen etter at Bear Stearns, Lehman Brothers og Merrill Lynch bukket under for krisen.

- Vil vare lenge


Den hektiske letingen etter kriseløsninger i de globale finansmarkedene viser hvor alvorlig situasjonen egentlig er, framholdt Wall Street Journal torsdag.

- Krisen er den verste siden 1930-årene, og noen slutt på den er ennå ikke i sikte, het det i den amerikanske finansavisens internettutgave.Forventningene om en snarlig løsning har ifølge avisen falmet raskt.

- Jeg tror dette kommer til å vare mye lenger enn vi hadde ventet, sa det store industrikonsernet Xerox' toppsjef Anne Mulcahy denne uken.

Positive ringvirkninger

Alt var derimot ikka bare negativt etter endt børsdag. Etter noen svært turbulente timer endte torsdagen med en solid oppgang på børsene i New York.

Verdien av aksjene steg markant etter at britiske myndigheter gjorde det kjent at de vil innføre et midlertidig forbud mot såkalt blankosalg, eller short-selling, av finansaksjer.

Meldinger om at USAs regjering vurderer å opprette et eget organ som skal hjelpe kriserammede banker med å håndtere misligholdte lån, førte til ytterligere oppgang.

Også nyheten om at flere av verdens største sentralbanker går sammen om å gjøre flere hundre milliarder dollar tilgjengelige i finansmarkedene, førte til kortvarig oppgang tidligere på dagen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus