Børshandel på usikker grunn

<p class="hidden"> En aksjemegler studerer utviklingen i kursene på børsen i Filippinenes hovedstad Manila</p>
 En aksjemegler studerer utviklingen i kursene på børsen i Filippinenes hovedstad Manila

<pEn gigantisk redningsoperasjon for å redde verdens største forsikringsselskap er ikke nok i seg selv. Investorer og aksjemeglere verden over føler fortsatt at grunnen skjelver under føttene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi trår fortsatt på usikker grunn. Vi må se det an fra dag til dag, sier Jack A. Ablin, investeringsdirektør i Harris Private Bank.

New York-børsene falt markant ved åpningen onsdag, etter nyheten om at USAs sentralbank låner AIG 85 milliarder kroner, drøyt 500 milliarder kroner, for å gi forsikringsselskapet en mulighet til å komme på fote igjen.

Knappe to timer etter at handelen startet, hadde Dow Jones-indeksen falt over 3 prosent. Teknologiindeksen Nasdaq og Standard & Poor 500 sank begge med rundt 3,7 prosent.

Fall i Asia og Europa

Verdien av europeiske aksjer sank onsdag til sitt laveste nivå siden 2005. Europa-indeksen FTSEEurofirst 300 sank 2,1 prosent til en foreløpig sluttnotering på 1.068,48 poeng.

I London sank FTSE 100-indeksen 2,25 prosent til 4.912,40 poeng, mens DAX i Frankfurt falt 1,75 prosent til 5.860,98 poeng.

- Redningsaksjonen for AIG har gjort markedet tryggere på at noen finansinstitusjoner er for store til å falle. Likevel, det vil komme flere ofre i finanssektoren. Dersom markedsforholdene nå er så store at en kjempe som AIG trenger hjelp fra myndighetene, hva med de mindre og svakere spillerne, spør Julian Jessop ved markedsanalyseinstituttet Capital Economics.

Til sammen har amerikanske myndigheter brukt 900 milliarder dollar på å stabilisere finanssystemet og boligmarkedet. De to boligbankene Fannie Mae og Freddie Mac ble overtatt av staten 7. september.

I helgen gikk investeringsinstitusjonen Lehman Brothers konkurs, men amerikanske myndigheter var altså ikke villig til å la AIG lide samme skjebne.

Andre for fall?

Sentralbankens lån til AIG kommer ikke gratis, men til en rente på 11, 4 prosent. Sentralbanken får også en eierandel på 79,9 prosent. Målet er at AIG, som har en rekke foretak innenfor alt fra livsforsikring til leasing, skal betale tilbake ved å selge deler av sine verdier.

Dana Perino, talskvinne for Det hvite hus sier det var viktig å redde AIG for å unngå vidtrekkende følger for økonomien. Men hun legger til at det fortsatt er usikkerhet knyttet til andre selskaper.

- Finansdepartementet arbeider fortsatt for å se om vi kan stanse flere tap, sa Perino onsdag. Men hun ville ikke nevne navn på aktuelle selskaper, og sa eventuelle hjelpepakker vil bli vurdert fra sak til sak.

Amerikanske myndigheter kunngjorde også at de vil stramme inn reglene rund spekulasjon i kursfall på aksjer, som et tiltak for å bedre situasjonen.

Aksjeverdien på de to gjenværende investeringsbankene på Wall Street, Morgan Stanley og Goldman Sachs, falt med henholdsvis 42 og 22 prosent onsdag. Det til tross for at de begge offentliggjorde kvartalstall som var bedre enn fryktet tirsdag.

Investorene er skremt og lurer på hvilke finansinstitusjoner som nå står for fall, ifølge analytikere.

Stanset Moskva-handelen Over hele verden merkes utryggheten. På de to børsene i Moskva, RTS og MICEX, ble handelen stanset for andre dag på rad på grunn av kraftig kursfall.

I Storbritannia fører situasjonen til store endringer i finanssektoren. Banken Lloyds TSB var onsdag i forhandlinger om å kjøpe den vaklende rivalen HBOS, noe som vil skape gigant av en boliglånsbank. Lloyds har tidligere blitt nektet å kjøpe en mindre bank. Rykter ville ha det til at HBOS var i pengeknipe.

Japans sentralbank pumpet onsdag tre billioner yen, eller 110 milliarder kroner, inn i pengemarkedet, og den australske sentralbank foretok for tredje dag på rad en tilsvarende pengeinnsprøytning, for å holde hjulene i markedene i gang. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus