På oljejakt i Brasil

Statsminister Jens Stoltenberg åpner mandag den norske paviljongen ved messen Rio Oil and Gas i Rio de Janeiro. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.
Statsminister Jens Stoltenberg åpner mandag den norske paviljongen ved messen Rio Oil and Gas i Rio de Janeiro. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

<pNorske selskap snuser på enorme brasilianske oljeforekomster.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheter/Rio de Janeiro: Det siste året har det blitt gjort funn på brasiliansk sokkel større enn de gjenværende norske oljereservene. En rekke norske selskap, blant annet StatoilHydro, er allerede godt etablert i landet.

Denne uken møter statsminister Jens Stoltenberg representanter for brasiliansk og norsk oljeindustri.

- Brasil har de siste årene gjort gigantiske funn, men de ligger på 2-3000 meters dyp, og er svært vanskelig tilgjengelige. Her kan norske selskap bidra med sin ekspertise og erfaringen fra den norske offshorevirksomheten, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Han møtte søndag pressen i forkant av oljemessen Rio Oil and Gas, der han skal åpne den norske paviljongen mandag.

- Oljen Brasil har funnet utenfor kysten vil være verdiløs uten teknologien til å utvinne den. Det de skal forsøke seg på her krever ekstremt avansert teknologi, vi snakker om utvinningskostnader opp mot 40-50 dollar fatet, sier Stoltenberg.

Norges viktigste partner

Denne riggen var i slep like utenfor kysten av Rio de Janeiro søndag. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.Denne riggen var i slep like utenfor kysten av Rio de Janeiro søndag. Foto: ABC Nyheter/Ole Peder Giæver.

Brasil er for øyeblikket det raskest voksende markedet i verden for olje og gassaktiviteter offshore. Landet er Norges viktigste handelspartner i Latin-Amerika, og i perioden 2000-2007 har det vært en dobling i eksport og import mellom landene. Økningen i norsk eksport skyldes i stor grad produkter og tjenester knyttet til oljesektoren.

Et større antall norske selskaper er aktive innen petroleumssektoren i Brasil, og både Hydro og Statoil har vært tungt inne i flere prosjekter de siste årene.

Mandag har Stoltenberg frokostmøte sammen med direktøren for det statseide brasilianske oljeselskapet Petrobras, Sérgio Gabrielli, og StatoilHydros konsernsjef Helge Lund.

- Norske selskaper har her et historisk vindu. De har blitt verdensledende på grunn av erfaringene på norsk sokkel, men våre oljereserver vil flate ut og avta. Hvis norske selskap fortsatt skal være store om 20-30 år må de ta med seg sin kompetanse ut i den store verden, sier Stoltenberg.

Enorme funn

Det har vært en rekke større funn av petroleumsforekomster utenfor kysten av Brasil det siste året. Det enorme Tupi-feltet ble påvist i fjor, og onsdag denne uken uttalte Petrobras at et funn i Santosbassenget, som ble kjent i august, kan inneholde mellom tre til fire milliarder fat råolje og naturgass. Dette er dobbelt så stort som Ekofisk-feltet. I tillegg kommer et kjempefunn av naturgass i det såkalte Jupiterfeltet i februar.

Mengden olje i de nye funnene er anslått til 80 milliarder fat, noe som vil gjøre Brasil til nummer 6 i verden når det gjelder oljereserver.

Sjefen for Europas nest største oljeselskap, BP, Tony Hayward har uttalt at funnene i Brasil det siste året er «like betydningsfulle som dem man gjorde i Nordsjøen», melder Financial Times.

Den venstreorienterte regjeringen til da Silva har signalisert at det kan bli aktuelt å opprette et nytt statlig selskap med fullt eierskap over de nyoppdagede oljereservene. I sin retorikk har Silva gjenopplivet et nasjonalistisk slagord som var populært da Petrobras ble dannet for mer enn 50 år siden, «O petróleo é nosso» – «oljen er vår». Denne linjen har vakt uro i Petrobras og blant selskapets private medeiere, og flere oljeselskap frykter nå at de kan gå glipp av en av de største oljefestene noensinne. Kritikere stiller seg også spørrende til hvordan Brasil skal skaffe tilstrekkelig midler dersom man utelukker de private investorene.

«Den norske modellen»

«Den norske modellen» var inspirasjonskilde da Brasil i 1997 åpnet sine markeder for olje og gass. Med de nye funnene er også landets myndigheter svært interessert i hvordan Norge har forvaltet sine ressurser.

- Vi vil fortelle om de norske erfaringene, og de norske erfaringene med en blanding av statlig og privat eierskap er gode. Vi har et av verdens beste oljemiljøer, samtidig som vi har bevart nasjonal kontroll og sikring av inntektene til fellesskapet. Vi deler gjerne disse erfaringene med brasilianske myndigheter. Nøkkelen for vår del har vært en kombinasjon av norsk og utenlandsk eierskap, samt statlig og privat eierskap, sier Stoltenberg.

De nye funnene ligger svært vanskelig tilgjengelig til, fordi de er fanget under et to kilometer tykt, glovarmt, ustabilt lag med salt. Tupi-feltet, det eneste som har blitt målt med noen særlig grad av nøyaktighet, inneholder anslagsvis fem til åtte milliarder fat olje. Dette er ifølge Financial Times like mye som Norges gjenværende oljereserver. Noen av funnene ligger helt ned til 7000 meter under havoverflaten.

- De trenger verdens beste teknologi, og der kan Norge bidra, sier Stoltenberg.

Amazonasfond

Parallelt med den symbolske støtten til norsk oljeindustri i Brasil vil statsministeren tirsdag inngå en avtale med president Silva om norske midler til det brasilianske Amazonasfondet. Dette skal bidra til å stanse avskoging i landet. Utslipp fra slik avskoging og skogforringelse står for omkring 20 prosent av de globale klimautslippene Stoltenberg innrømmer at oljevirksomhet på den ene siden og klimatiltak mot avskoging på den andre siden kan virke paradoksalt.

- Det er et paradoks, men det er blant de paradokser vi må løse. De viktigste utfordringene menneskeheten står overfor er fattigdom og global oppvarming. Vi må løse begge deler. For å løfte verdens milliarder ut av fattigdom trenger man energi. Samtidig må utslippene ned. Dette er en utfordring i en verden der energibehovet og energiforbruket er økende. Svarene er karbonfangst og bedre utslippshåndtering i oljeindustrien, og tiltak som dem mot avskogingen i Amazonas, sier han.

Samme dag som avtalen inngås drar statsministeren videre til Santarém, der han selv skal ta regnskogen nærmere i øyensyn sammen med den brasilianske miljøministeren Carlos Minc.

Personvernpolicy