Jakten på millionene

Vil skape verdens største spiskammer

<p class="hidden">Foto: Colourbox.com </p>
Foto: Colourbox.com 

<pSiden alle er på ferie eller en eller annen festival, har Kaare Skevik jr. denne uken valgt å videreutvikle sitt vannprosjekt og nå skal han skape verdens største spiskammer.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Resymé: Denne uken har Kaare Skevik jr. jobbet med presentasjonen til Miljøverndepartementet og han har i tillegg blitt kontaktet av en investor som har fulgt med vannprosjektet hans. Og så har han endelig greid å frigjøre mer tid. Men akkurat det hjelper så lite. For nå er alle på ferie eller på en eller annen festival, og igjen preges Skevik av ”hurry up and wait”. Derfor har Skevik brukt tiden denne uken på å videreutvikle sitt vannprosjekt og nå vil han skape verdens største spiskammer.

Jeg har nå skissen til presentasjonen for Miljøverndepartementet klar og skal de kommende dagene renskrive og oppdatere den. Men siden jeg ikke har hørt fra departementet angående dato for møtet, kan jeg mest sannsynlig ta meg god tid. For nå er det fellesferie og da skjer det neppe noe før i slutten av juli eller i begynnelsen av august. Det gir meg imidlertid et kjærkomment pusterom hvor jeg kan evaluere de 10 første ukene av serien. Og så langt er jeg faktisk svært fornøyd. For jeg får snart audiens hos Miljøverndepartementet, jeg har blitt kontaktet av to større investorer, jeg har en ny bok klar og jeg har et helt nytt prosjekt på gang som kan bli svært spennende. Men jeg kan foreløpig ikke røpe hva prosjektet er. Jeg må nemlig først patentere både selve prosjektet og idéen. For gjør jeg ikke det, og offentliggjør planene, mister jeg retten til å patentere. Og klok av skade vil jeg unngå akkurat det denne gangen. Det viser seg nemlig i ettertid at jeg faktisk kunne patentert selve idéen med vannprosjektet hvis jeg bare ikke hadde offentliggjort idéen på ABC Nyheter først. Klart det er irriterende å oppdage i ettertid, men slik er reglene og de må jeg bare forholde meg til.

Klart begge mål

Men straks patentsøknaden er levert, vil jeg lansere det nye prosjektet. Med brask og bram! Så får jeg se om jeg lykkes. Jeg har for øvrig i løpet av disse 10 ukene serien har vart blitt langt mer strukturert og jeg kan glede min coach Paal Leveraas med at jeg har klart begge målene jeg satte meg for en tid tilbake. Jeg har nemlig klart å følge Paals SMART-råd og så har jeg greid å frigjøre mer tid. Paal vil nemlig at jeg konkretiserer målene mine og det har jeg nå gjort. Jeg har nemlig måttet gjøre noen tøffe valg denne uken og for å lykkes med mine prosjekter må jeg ganske enkelt begrense meg og ikke gape for høyt og valgene er som følger.

1. Jeg legger aksjene og børs på is til høsten, nærmere bestemt 1. oktober i første omgang.

2. Fram til 1. oktober skal jeg derimot prioritere boksalget, vannprosjektet og det nye prosjektet som kan offentliggjøres straks patentsøknaden er bekreftet mottatt og registrert.

Scenarier

Bakgrunnen for de nye målsettingene er egentlig ganske enkel. Bøkene må pushes gjennom hele sommeren og på tidlig høst når det er høysesong for boksalg, ellers kommer jeg i bakleksa og mister både salg og markedsandeler. Videre må jeg forberede alle tenkelige og utenkelige scenarioer med vannprosjektet og det vil komme til å ta mye tid. For prosjektet krever stadig mer og mer av min hverdag på grunn av utviklingen av prosjektet. Så langt har prosjektet kun vært en teori. Men nå strømmer det på med nye rapporter om effekten av klimaendringene og rapportene tilsier at jeg snart bør få realisert prosjektet og vise at det faktisk er realistisk. Men uten en godt gjennomarbeidet forretningsplan og grunnsolid dokumentasjon, kan jeg bare glemme investorer. Det lærte jeg av fjorårets sesong av ”Jakten på millionene”. Så nå prioriteter jeg å skaffe nok dokumentasjon. Som to av de siste klimarapportene. To rapporter som virkelig gir grunn til bekymring og begge ble presenterte i kanariske aviser denne helgen.

Alarmklokker

Nå ringer nemlig alarmklokkene høyere og høyere. Blant annet hos myndighetene på Kanariøyene. For en av toppsakene i lørdagens kanariske internettaviser omtaler frykten for havstigningen. Miljøetaten i Las Palmas, Gran Canaria, må nemlig fylle etter sand på byens flotte strand, Canteras-stranden og stranden trenger hele 300.000 kubikkmeter sand for å bli helt oppgradert. Men myndighetene vil ikke fylle opp stranden før man har forsket på havstigningen. Og spanske og kanariske forskere er alt i gang, og dette gjør ikke kanarierne uten at de har skjellig grunn til mistanke. Mest sannsynlig sitter myndighetene alt inne med informasjon om at havstigningen har startet, og da blir det viktig å plassere sanden slik at deler av stranden kan reddes om det verste skulle skje.

Klimaendringene ble for øvrig også en av toppsakene i søndagens kanariske aviser. For et forskerteam fra universitetet i Las Palmas har sammen med forskere fra det spanske universitetet i Cantabria studert hvilken effekt alt ferskvannet som vil renne ut i havet i nordområdene vil ha på den nordlige delen av kloden etter som all isen smelter, og ifølge forskerne vil ferskvannet føre til at Golfstrømmen enten stanser helt opp eller snur og det kan gi katastrofale følger for klimaet. Og det er nok en bekreftelse på at vannprosjektet mitt bør realiserer raskest mulig. For som jeg har skrevet tidligere: Når alt saltet som utvinnes fra avsaltningsanleggene tilføres ferskvannet, vil saltgehalten sannsynligvis opprettholdes og Golfstrømmen vil fortsette som i dag. Og derfor har jeg denne uken brukt mye tid på en større analyse av verdenssituasjonen og kommet fram til at løsningen for vannprosjektet er Sahara og Saudi-Arabia.

Sahara som spiskammer

Man skal nemlig ikke så mange kilometer øst for Kanariøyene før man finner det som kan bli verdens nye spiskammer. For her ligger ørkenen Sahara hvor store deler av jorden er fruktbar og hvis man ser på Sahara alene utgjør denne gedigne ørkenen 9 065 000 km². Og får man dyrket opp store deler av Sahara, har man i tillegg til å ha skapt verdens største spisskammer, en gedigen CO2-base med grøntarealer som alene antagelig er stor nok til å senke temperaturene med 2 grader. Det magiske tallet for at havet ikke skal stige. Og det burde være uproblematisk å starte i Sahara. For ørkenen strekker seg mot hav på tre sider, både mot Atlanterhavet, Middelhavet og den Persiske Gulf og da kan man starte med den enormt lange kyststrekningen hvor ørkenen i tillegger er mest fruktbar. Og i Sahara finnes det alt flere pilotprosjekter i småskala som har blitt stor suksess. Blant annet i Egypt hvor landbruksmyndighetene har drevet et pilotprosjekt hvor man dyrker et område i Sahara som tidligere var ørken og hvor vannet kommer fra avsaltningsanlegg som er drevet med strøm fra solcellepaneler.

Fruktbar kystlinje

Men det er flere gode grunner til å velge Sahara og kanskje nabolandet Saudi-Arabia som stort sett består av dyrkbar ørken som også ligger nær havet, og disse to alternativene er definitivt de beste jeg har kommet opp med så langt. For begge ørkenene har stor grad av dyrkevennlig og fruktbar kystlinje som gjør at man ikke trenger pumpe vannet alt for langt. Ørkenene har i tillegg lav høyde over havflaten, det meste av teknologien som skal brukes i prosessen produseres rundt Middelhavet og på Kanariøyene. Det blir også den korteste veien å frakte alt saltet som utvides til nordområdene, ikke minst fordi man har Suezkanalen. I tillegg er landene det dreier seg om forholdsvis politisk stabile og flere av landene som deler Saharaørkenen mellom seg har alt omfattende samarbeidsavtaler med både Spania og Kanariøyene. Og landene det dreier seg om er Mauritania, Vest-Sahara, Marokko, Tunisia, Algerie, Libya og Egypt og alle disse landene benytter per i dag avsaltningsanlegg for å produsere ferskvann. Og sist men ikke minst. Grunnvannet i de to ørkenene er for det meste vekk, så her får man lagret utrolig mye vann.

Men for å komme i gang trenger jeg faktisk penger, forholdsvis mye penger som må hentes inn i tre etapper. Først til forprosjekteringen, så til realiseringen av de første prosjektene og så til selve opptrappingen.

Angst

Men nå har jeg angst. Kjenner at frykten sliter og river i meg. Men det er ikke frykten for at personen Kaare Skevik jr. skal mislykkes. Til det er prosjektet for solid i den forstand at all teknologi som skal til for å lykkes eksisterer i dag og metoden praktiseres i mindre skala over hele verden. Også i Norge. Og så viser det seg jo at naturen selv ordner opp i problemet med lagringen av vann på jorden ved at vannet forblir i alt det grønne som skapes. Nei,… min frykt er å ikke bli trodd. At de som kan hjelpe meg videre bare gir meg et trøstende klapp på skulderen og sier ”Nice try. Don’t call us, we call you”. Det er som om jeg står utenfor en privat strand og ser noen som holder på å drukne ute i vannet. Men fordi stranden er privat slipper jeg ikke inn, gjerdene er for høye og jeg må stå hjelpesløs på utsiden å se på at menneskene drukner. Bare tanken gir meg frysninger og maktesløshetene velter inn over meg. For prosjektet er så stort, så stort. Men så husker jeg telefonsamtalen jeg fikk for litt siden og kjenner at angsten gradvis slipper taket. For en sambygding fra Namsos var plutselig på tråden og han hadde lest min artikkel om de to øyene Tebua og Abanuea som nå er lagt under vann. Og i løpet av samtalen kommer det fram at han er noen år yngre enn meg og at vi var naboer og at han husket meg fra ungdomstiden. Nå bor han i Bergen og er investor og han har alt engasjert seg i to miljøprosjekter. To spennende prosjekter og så er han er involvert i avsaltningsanlegg, forteller han entusiastisk.

Energiprosjekt

- Du skjønner. I tillegg til et større engasjement i to lokale avsaltningsanlegg her på Vestlandet, har jeg er svært spennende energiprosjekt på gang.

- Åh?

- Ja, det har med fornybare energikilder å gjøre. En helt ny produksjonsmetode som vil revolusjonere deler av de fornybare energikildene og som vil gjøre produksjonen langt rimeligere og raskere enn i dag.

- Jøss! Og du er inne som investor?

- Ja. Men kan ikke ennå si noe om hva prosjektet går ut på. Det er for tidlig. Men jeg kommer tilbake til deg når jeg er klar.

- Flott! Men,… men hvis du er investor og investerer i miljøforetak… Du,… du kunne ikke tenke deg å gå inn med kapital når mitt prosjekt snart er klart? Jeg kjenner munnen bli tørr og nå skjelver hånden og igjen fylles jeg av denne besnærende angsten for å bli avvist. Men den bekymringen kunne jeg ha spart meg.

- Jo, faktisk. Har stor tro på det du driver med, synes det er svært interessant. Jeg kommer også tilbake til deg når det gjelder penger. Har flere investorvenner som jeg skal snakke med og når jeg har gjort det, sender jeg deg en mail. OK?

- Flott! Jeg takker og bukker, legger på og lener meg bakover. Det er faktisk seriøse investorer der ute som tror på meg og prosjektet mitt og nå slipper angsten taket, jeg åpner meg en iskald pilsner og lener meg godt tilbake i stolen mens jeg nyter det lysebrune brygget. Og tenker praktisk.

Lar humla suse

For visst haster det med prosjektet. Men,… uansett må jeg de tre neste ukene bare kapitulere. Fellesferien har ganske enkelt umyndiggjort meg og siden en god kanarisk venn har tilbudt meg å låne huset hans i Arguineguin, sør på Gran Canaria, vurderer jeg rett og slett å la humla suse, legger serien på is til midten av august, sette meg på første og beste fly og legge meg flat på Anfistranden i håp om at havstigningen drøyer ytterligere noen uker.

Hvis DU har lyst til å kjøpe boken «Jakten på millionene», kan du sende en mail med bestillingen hvor du skriver antall og adresse hvor boken/bøkene skal sendes. Da har du boken/bøkene innen cirka to uker. Pris er 199 kroner, inklusive porto. Giro følger vedlagt.

Her er mailadressen: millioner@abcnyheter.no

Personvernpolicy