Stråleofre får ikke erstatning

<p>Foto: Scanpix</p>
Foto: Scanpix

Kreftpasienter får ingen særskilt erstatning, selv om helseministerens departement innrømmer både for høy stråling og tvilsom informasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Staten ønsker å sette sluttstrek for undersøkelsene om behandlingen av flere grupper kreftpasienter ved Radiumhospitalet i perioden 1975 til 1990. Nå har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) trukket sin konklusjon for de pasientgruppene som har blitt gjennomgått de siste årene.

Tidligere har brystkreftpasienter fått erstatning, men det avvises for ytterligere fem-seks grupper av stråleofre.

I et brev som sendes til blant annet Norsk Pasientskadeerstatning, Pasientombudene og helseforetakene skriver departementet at «det ikke er grunnlag for å iverksette særskilte erstatningsoppgjør til pasienter med Hodgkin lymfom og for pasienter med kreft i urinblære, testikler og livmorhals, samt for pasienter med øre-nese-hals kreft».

Men det betyr ikke at behandlingen av pasientene har vært uklanderlig.

Shdirs Hans Petter Aarseth konkluderer med at det ikke er grunnlag for erstatning, selv om kreftpasientene fikk for høy stråling. Foto: ScanpixShdirs Hans Petter Aarseth konkluderer med at det ikke er grunnlag for erstatning, selv om kreftpasientene fikk for høy stråling. Foto: Scanpix

I et brev fra Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) datert 25. januar slår divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth fast at den teknikken som sykehuset brukte under behandlingen av livmorhalskreft «avvek fra vanlige internasjonale rutiner i den aktuelle perioden».

Likevel konkluderer han med at ikke er grunn for noen særskilt erstatning fordi det er vanskelig å dokumentere noen økning i antall senskader som følge av behandlingen.

Et annet sentralt punkt i forhold til pasientene med kreft i øre-, nese- og halsregionen, er om de fikk nødvendig informasjon får de aksepterte å delta i en alternativ form for kreftbehandling.

Dette var også oppe da daværende helseminister Dagfinn Høybråten i 2004 ba Radiumhospitalet sette opp farten for å kartlegge mulige senskader.

Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth setter også spørsmålstegn ved «gjennomføringen med hensyn til den informasjon som er gitt», men mener dette får mindre betydning fordi det ikke er mulig å påvise et økt antall skadde.

Selv om helsemyndighetene med dette avviser grunnlaget for særskilt erstatning, så er det fortsatt mulig for enkeltpasienter å søke erstatning, men da må det skje gjennom «normale» kanaler.

To pasienter skal tidligere ha fått avtale om erstatning på grunn av feilbehandling. En av dem fikk strålebehandling han ikke skulle ha hatt, mens den andre skulle hatt langt lavere dose enn han fikk.

Med sitt skriv prøver HOD å sette sluttstrek for undersøkelsene om mulig erstatning for pasientgrupper eller pårørende etter behandling 1975-90 ved Radiumhospitalet. Kun behandlingsopplegget for non Hodgkin lymfom må utredes videre og det skal nå Helsedirektoratet i gang med.

Personvernpolicy