Har ikke fått mat denne måneden

Internt fordrevne i leiren Mugunga I nær Goma. Foto: IRIN.
Internt fordrevne i leiren Mugunga I nær Goma. Foto: IRIN.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Matrasjonene til de internt fordrevne øst i Kongo må halveres som følge av matkrisen. Flere tusen venter fremdeles på denne månedens rasjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I begynnelsen av mai fikk vi vite av Verdens matvareprogram at det ikke var mer mat, og at det ikke ville bli noen matdistribusjon denne måneden, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, til ABC Nyheter.

Den norske Flyktninghjelpen driver fire store leire for internt fordrevne i provinsen Nord-Kivu, utenfor byen Goma (se kart). I disse leirene bor 45 000 av de til sammen 850 000 internt fordrevne i Øst-Kongo.

- Maten distribueres en gang i måneden, sist gang var i midten av april. Da Verdens matvareprogram ga beskjed om at rasjonene for mai ville utebli slo Flyktninghjelpens folk alarm, sier Rasmusson.

Rekordhøye priser på drivstoff, dårlige avlinger og økt etterspørsel i India og Kina og bruk av matvarer til biobrensel har gjort at verdens matvarepriser har skutt i været. I april hadde de økt med 53 prosent sammenlignet med fjoråret. Dette rammer de fattigste hardest.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Solgte datter for å få mat til familien

- Våre folk på bakken mobiliserte alt de kunne, og sa det var helt uakseptabelt at rasjonene skulle utebli. Vi har nå fått beskjed om at det vil bli delt ut halve rasjoner, men da først i slutten av mai måned, sier Rasmusson.

Mel

Soldater lojale til opprørslederen Laurent Nkunda ved en kontrollpost. Foto: IRIN.Soldater lojale til opprørslederen Laurent Nkunda ved en kontrollpost. Foto: IRIN.

WFP endret ifølge Rasmusson beslutningen etter intenst påtrykk. En vanlig rasjon for en av flyktningene er cirka 12 kilo, de halve rasjonene blir på litt over seks. Rasjonene består 90 prosent av maismel, i tillegg får flyktningene litt olje, salt og erter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- I tillegg til rasjonene er de internt fordrevne nødt til å spe på selv, ved innsanking og salg av ved, bruk av røtter og lignende, men rasjonene er ryggmargen i deres diett, sier Rasmusson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredsavtaler til tross er DR Kongo fremdeles herjet av vold og opprørsbevegelser. Kampene fortsetter i det kronisk ustabile Nord-Kivu, tross en våpenhvileavtale som ble inngått i januar. Våpenhvilen har blitt brutt gjentatte ganger, og antall internt fordrevne i provinsen har økt. Mer enn en halv million av de internt fordrevne i Nord-Kivu har forlatt sine hjem siden begynnelsen av Lauret Nkundas opprør i desember 2006.

Les også: Den glemte krigens ofre

- Det vi er veldig redde for på kort sikt er at folk skal forlate leirene og dra tilbake til jorda si, som ligger i kampsoner der de ikke er trygge, sier Rasmusson.

- En annen bekymring er at gutter, er mye mer sårbare for å bli rekruttert til væpnede grupper når de sulter. I mange land har vi også sett eksempler på at når internt fordrevne ikke har mat eller noe de kan selge, så selger de det siste de har, altså kroppene sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Verdens matvareprogram har lovet oss at de jobber med saken, vi venter på beskjed om når distribusjon av de halve rasjonene kan skje.

Utfordringer

Fra februar til mars økte antall internt fordrevne i Nord-Kivu fra 350 000 til 530 000 mennesker.

- Det økte tallet på munner å mette, de stigende matvareprisene og proteksjonisme i nærliggende markeder gjør at det rett og slett ikke er nok mat tilgjengelig, sier informasjonsansvarlig hos Verdens matvareprogram i Kinshasa, Aline Samu, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å få frem maten raskt nok kjøper WFP maten i nærliggende markeder, men på grunn av matvarekrisen har Uganda, Tanzania, Kenya og Zambia innført proteksjonistiske tiltak, slik at prisene ikke skal bli for høye for egen befolkning.

- I mai vil det største problemet være for de internt fordrevne. Vi er ikke i stand til å brødfø alle. Vanligvis skaffer vi mat til 650 000 mennesker. Denne måneden er vi kun i stand til å hjelpe halvparten av disse. Vi er i samtaler med våre partnere for å forsøke å finne løsninger, men det er ikke mange som kommer til unnsetning. I mellomtiden vil en del av de internt fordrevne forbli uten noe å spise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva vil skje med disse menneskene i løpet av sommermånedene?
- Vi vet ikke. Vi kjemper for å få mer penger. Det er sannsynlig at vi vil klare å skaffe noe til veie. Men selv om vi får midlene er vi også nødt til å kjøpe inn maten, og i dagens situasjon kan det bli vanskelig. Det beste ville vært om nabolandene hevet sine proteksjonistiske tiltak, slik at vi kan få kjøpt mat hos dem.

Norge

- Vi er svært bekymret for situasjonen med høye matpriser. Det er en av de viktigste, internasjonale utfordringene akkurat nå. Derfor har Norge gitt 100 millioner kroner for å hjelpe de som er rammet av de høye prisene. 12,5 millioner av disse går direkte til DR Kongo via FNs matvareprogram, sier utviklingsminister Erik Solheim til ABC Nyheter.

- Norge har også tatt opp situasjonen for flyktningene i Øst-Kongo direkte med Verdens matvareprogram.

Norge gikk i april ut med tilsagn om 100 millioner kroner til tiltak mot de høye matprisene. Støtten kommer i tillegg til Norges ordinære bidrag til Verdens matvareprogram og andre humanitære organisasjoner.