Mannen med stålballer er tilbake:

Jakten på millionene fortsetter

Jakten på millionene fortsetter
Jakten på millionene fortsetter

Trommisen, eventyreren, gründeren, forfatteren, journalisten og fembarnsfaren med «baller av stål» er her igjen. På ny skal han forsøke å vise at det går an å bli rik - uten å være et finansgeni.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om «Jakten på millionene»

I løpet av 24 uker, våren/sommeren 2007 greide Kaare Skevik jr med en innsats på 100 kroner å hente inn/generere totalt 280.000 kroner. Underveis skapte han blant annet avisen Gründer1 som kan bli en egen arbeidsplass og generere annonseomsetning. Og som en følge av serien fikk Kaare tilbud om frilansoppdrag som årlig kan være verdt rundt 300.000 kroner.

Men den friskeste idéen var «å tømme havet for vann» ved hjelp av avsaltningsanlegg. I ettertid har Kaare fått flere seriøse henvendelser fra forskerhold som oppfordrer Kaare til å fortsette med planene og få internasjonal aksept for idéen. I tillegg får Kaare nå hjelp fra både forskere og økonomer i forbindelse med maisprosjektet på Fuerteventura.

Noe av det som imponerte og samtidig forbauset Kaare med serien, var den store responsen og interessen fra leserne. Kaare mottok flere hundre mail, telefoner og SMS fra lesere som kom med både gode råd og oppmuntringer, andre ba ham stå på «to the bitter end», mens en leser til og med mente at Kaare hadde «baller av stål»!

Her kan du se hele den forrige serien.

I februar i fjor startet Kaare Skevik jr.(55) «Jakten på millionene» på ABC Nyheter. Målet var å forvandle 100 kroner til 209.715.200 kroner i løpet av 22 uker. Det skulle skje ved å doble innsatsen fra uke til uke. Multigründeren ble blant annet karakterisert som en mann med «baller av stål». Men millionær ble han ikke. Nå forsøker han igjen.

En bra start

Prosjektet startet optimistisk i fjor. Etter den første uken hadde han greid å mangedoble innsatsen. Salg av gamle bøker («Trønderrockens historie - Drunk and happy» som Skevik utgav på eget forlag i 2002) fikk hundrelappen til å vokse til 550 kroner. Og alt nå strømmet det på med mail og telefoner fra folk som hadde oppdaget serien. Rådene fra leserne satt løst og var langt fra dyre.

Fornøyd med resultatet og innsatsen gjøv han løs på den tredje uken som også viste seg å bli svært så lukrativ, dog ikke helt som han hadde forventet. For igjen var det bøkene som redder ham.

Kaare fortsatte å doble også de neste ukene ved hjelp av Lotto, Oddsen og Dagens Dobbel, i tillegg til mange gode og kreative idéer som snart så dagens lys. Doblingen fortsatte i fem uker. Da startet han fanklubb, og solgte t-trøyer med logoen til serien og trønderrock-boken. Det slo an og ved ukens slutt hadde salget av t-trøyer og bøker plassert ham 2.081 kroner og 50 øre over budsjettet. Lykkelig, fornøyd og med skyhøye forventninger speidet han optimistisk inn mot den kommende uken.

Optimist fra fødselen

Men hvem er egentlig denne karen som i full offentlighet avslører hele sitt menneskelige spekter? Kaare Skevik Jr. er en sjelden fugl fra Trøndelag. Han startet sin karriére allerede midt på 60-tallet som trommis i sin egen og trønderrockens hjemby Namsos. I 1972 slo Prudence gjennom. Kaare, som da var 19, fikk sammen med Åge Aleksandersen og resten av bandet en rakettstart på karriéren.

- Den beste skolen jeg har gått i, sier Kaare om den tiden.

Senere har trommeslageren blitt journalist, frilanser, avisutgiver, anerkjent komponist/tekstforfatter, forlagseier og forfatter.

Men rik har han aldri blitt.

Får en ny mulighet

Det var det han tenkte han skulle gjøre noe med da han kastet seg ut i den intense jakten på millionene i fjor. Kaare ville bli investor. Med dødsforakt og full av entusiasme og optimisme stupte han inn i finanselitens beintøffe verden. Nå skulle multigründeren tjene penger til prosjektene sine på egen hånd.

Og optimismen bragte ham et stykke på vei. For allerede i syvende uke trodde han at nå var «The sky the limit». Men all jobbingen koster, og snart pustet frykten ham i nakken. Det var slett ingen myk og lun sommerbris. Den minnet mer om en isnende vind som feier over Hardangervidda. Kroppen skalv, nakken sitret og Kaare skjønte ganske enkelt ikke hvordan de rike klarer presset. Press gir stress, og det til tross for at det så langt kun hadde handlet om småpenger.

Avstressing og avsalting

For å bøte på angsten, søkte Kaare trøst og råd hos coach Paal Leveraas, en gammel venn. Etter en lengre samtale med Paal, fant Kaare roen, og kom opp med det som antagelig var den beste idéen; Kaare hadde nemlig fått med seg at havnivået de neste 100 årene vil stige med én meter og 20 prosent av jordoverflaten vil bli satt under vann.

En helt vill tanke ramlet ned i hodet hans. Hva om man avsalter så mye havvann at havnivået holder seg konstant, og bruker ferskvannet man får ut av det til å vanne Sahara og andre golde områder?

Ved hjelp av beregninger fra Havforskningsinstituttet i Bergen regnet Kaare ut at 9.000 avsaltningsanlegg som renser sjøvann til ferskvann kan være menneskehetens redning - eller i det minste et solid bidrag. Ved rensing av sjøvann til ferskvann vil man tømme havet for ni milliarder kubikkmeter vann i døgnet, og det vil gi følgende gevinster:

* Havnivået holder seg som nå eller stiger langt langsommere enn det man har forventet de neste 100 årene.
* Produksjonen av drikkevann vil øke.
* Man får dyrket utrolig mye brakk land.
* Man kan dyrke mais som er topp for produksjon av biodiesel, som omtrent er fri for forurensning.
* All dyrkingen vil være med på å stanse erosjonen (ørkenspredningen). Kan til og med reversere den.
* Skaper nye arbeidsplasser i land med stor ledighet og spesielt stor ledighet blant kvinner.
* Mange steder får man grunnvannet tilbake.
* Flere folk får mat og inntekter.
* All den nye dyrkingen gir en bedre CO2-balanse.

I ettertid har det vist seg at man kan greie dette gigantprosjektet ved hjelp av 3.300 avsaltningsanlegg, fordi det nå bygges større og bedre anlegg med enda høyere rensevolum.

Langt bak budsjett

Lykkelig over sin nye oppdagelse fortsatte Kaare ufortrødent jobbingen. Regnskapet etter åtte uker viste at han fortsatt hadde klart å doble uke for uke. Ved inngangen til den niende uken var kapitalen på 12.860 kroner og 50 øre. Men så begynte stigningen å bli vel bratt. I uke 11 endret det meste seg. Han var under halvveis og i rene kroner lå Kaare langt under budsjett.

- Men i verdiskapning lå jeg foran, ler Kaare. - Godt foran óg.

Leserne var hele veien skikkelig på gründeren: En leser ba Kaare glemme ABC Nyheter og heller starte sin egen avis. God idé, tenkte Kaare, og skaffet en sponsor som tilbød seg å bygge avisen «Gründer1» for ham. Bare verdien av denne avisen tilsvarer rundt 200 000 kroner, så Kaare rodde den på en måte i land, igjen!

Kaares Insider

Den uken kom også en mystisk støttespiller inn i bildet, en tilsynelatende «Bigshot investor» som valgte å være anonym og bare kalte seg «Kaares Insider». Kaare ante ikke hvem som skjulte seg bak dette pseudonymet, og brydde seg egentlig ikke heller. For rådene som «Kaares Insider» ga de kommende ukene var utrolig gode, og Kaare skjønte at det på sikt kanskje var dette som kunne redde prosjektet i havn.

Ettersom serien skred fram, dukket det stadig nye idéer opp. Til slutt måtte Kaare gjøre et valg. Han ville dyrke mais til produksjon av biodiesel på Fuerteventura hvor en gammel venn av ham tilbød et større landområde. Nå fikk Kaare full backing av både «Kaares Insider» og forskningsstiftelsen SINTEF i Trondheim.

Dette var virkelig et miljøvennlig prosjekt. Produksjonen av biodiesel skulle kun skje med fornybare energier som solcellepark og vindmøller til strømproduksjonen. Strømmen fra de fornybare energikildene skulle drive avsaltningsanlegget som skulle produsere ferskvann til vanning av maisåkrene samt drive raffineriet hvor maisen omdannes til biodiesel.

Dette valget bidro til at Kaare aldri var i nærheten av å reise 209 millioner. Men han jobber fortsatt med forretningsplanen samt støttefinansiering for maisprosjektet på Fuerteventura og håper at denne delen vil være på plass i løpet av 2008.

Ny vri

I mellomtiden gjenopptas serien «Jakten på millionene» her på ABC Nyheter, men med en litt annen vri. Nå handler det ikke om å doble fra uke til uke, men å jobbe langsiktig, lære og teste ut triksene som gjorde de styrtrike iblant oss så styrtrike. Målet er å bygge opp en betydelig investeringsportefølje og dele denne lærdommen med leserne som selvsagt får være med hele veien. Utgangspunktet er rådene fra en amerikansk investor som har gitt ut to bøker om hvordan man lykkes som investor.

Så følg med fra neste helg. Da er en Jakten i gang igjen for alvor.

Personvernpolicy