Skittent spill om enorme verdier:

Vil ha 110 millioner i havn

<p>Yara skulle gjerne eid denne havneterminalen ved svartehavskysten. Foto: Yara</p>
Yara skulle gjerne eid denne havneterminalen ved svartehavskysten. Foto: Yara

Det står om enorme beløp når den norske industrigiganten Yara går til kamp mot den ukrainske stat i svensk Høyesterett. - Selskapet ble plyndret, mener Norges ambassadør i Kiev.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Yara er kongen på gjødselshaugen. Selskapet går så det suser og hadde i fjor et overskudd på seks milliarder norske kroner. Men det betyr slett ikke at man velvillig avskriver mer enn 20 millioner tapte US dollars i et havneprosjekt i Ukraina.

Det norske selskapet har valgt å fortsette sin kamp mot det de mener er svindel. Og en avsluttende runde for svensk Høyesterett - den siste juridiske mulighet - er allerede i gang.

- Prosessen er definitivt i gang, bekrefter Yaras advokat Nils Eliasson i toppfirmaet Mannheimer Swartling.

Det skjer etter at de svenske forretningsadvokater like før jul opplevde tidenes hakeslepp. På forhånd anslo de Yaras vinnersjanser til hele 95 prosent, men det var likevel Ukraina som fikk medhold i sin anke av en voldsgiftsdom i Stockholm.

Det innebar at den norske gjødselsgiganten ikke vil få mer enn 110 millioner norske kroner i erstatning, men i stedet må betale advokatutgiftene til motparten Ukraina (nærmere 10 millioner kroner).

Det er uvanlig at en klar voldgiftsdom settes til side av rettsapparatet, så nå ankes dette inn for Høyesterett. Svenske jurister ser på resultatet som svært viktig i forhold til voldgiftsinstituttets fremtid.

Million-krangelen starter etter at det daværende Norsk Hydro (gjødselsdivisjonen blir et eget selskap, Yara, i 2003) presses ut av et selskap - Transinvestservice - som eier en strategisk viktig havn på svartehavskysten for cirka ti år siden.

Det norske selskapet så på denne havnen som avgjørende for blant annet å sikre adgang til de svært omfattende ukrainske kornområdene med sin gjødsel.

- En plyndring, lyder beskrivelsen fra Norges ambassadør i Kiev, Olav Berstad, om Yaras skjebne i Ukraina. Foto: UD- En plyndring, lyder beskrivelsen fra Norges ambassadør i Kiev, Olav Berstad, om Yaras skjebne i Ukraina. Foto: UD

Da Norges ambassadør i Kiev, Olav Berstad, i fjor deltok på en investorkonferanse på Jalta, ble han svært ovarrasket da stridens eple ble priset av arrangørene:

«Jeg benyttet anledningen i mitt foredrag til å trekke fram Transinvestservices' korrupte praksis i forbindelse med plyndringen av Hydros investering», heter det i et notat fra Berstad til Utenriksdepartementet (UD) fra januar i år.

«Jeg benyttet dette som et eksempel på en helt uverdig prisvinner, og svikt og elendighet i ukrainsk rettsvesen», skriver ambassadøren.

Overfor ABC Nyheter bekrefter Berstad beskrivelsene, men understreker at de omhandler tiden 1996/97.

- Det var en nokså grov overtredelse av investors rettigheter, sier han om Yaras skjebne.

- Men det har skjedd forbedringer og norske selskaper bør ikke la seg avskrekke av skrekkhistorier fra gamle dager, sier ambassadør Berstad.

Mens den norske representanten i Ukraina er svært åpenhjertig i sine beskrivelser av tilstanden på slutten av 90-tallet, er derimot Yara mer tilbakeholdne i sine påstander om korrupsjon under rettssakene som føres i Sverige etter tusenårsskiftet.

Det eneste sted hvor selskapets advokater antyder uryddighet er i forbindelse med et gjenglemt dokument som omtales i en dom fra Stockholms tingrett 17. mars 2006.

I dette dokumentet oppdager Yara at de ukrainske partnerne allerede har planer om å kaste ut nordmennene til fordel for et russisk eid selskap med base i Monaco, Fedcominvest.

Eierne av Fedcominvest har avisen Dagens Næringsliv tidligere omtalt som både «mafia» og «russere som skal ha forbindelser til den mer frynsete siden av russisk næringsliv».

Og et par måneder senere, den 17. februar 1997, nektes da Yaras representanter adgang til eiermøte og har siden ikke fått noen kompensasjon for det de mener er millionutlegg.

I tiden deretter har Yara ført en rekke rettsprosesser for å få tilbakebetalt sine utlegg.

Nå står svensk Høyesterett for tur, men selskapet vil ikke uttale seg om hva som der kan komme opp.

- Vi kommenterer ikke dette så lenge saken er i rettssystemet, sier Yaras visepresident, Bente G.H. Slaaten, til ABC Nyheter.

Personvernpolicy