Frykter CO2-smell for norske bønder

Frykter CO2-smell for norske bønder
Frykter CO2-smell for norske bønder
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når StatoilHydro øker sine klimautslipp på Melkøya, må landbruket betale regningen i form av enda tøffere klimakrav. Harald Milli i Norges Bondelag reagerer på systemet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oljebransjen og andre sektorer som kan kjøpe klimakvoter for sine utslipp, kan øke sine utslipp bare de kjøper seg fri.

De samme utslippene vil likevel bidra til å øke de totale nasjonale utslippene. Ifølge Stortingets klimaforlik skal utslippene fra norsk territorium ned med 15-17 millioner tonn.

Når bransjene innenfor EUs kvotesystem øker sine utslipp i Norge, øker også behovet for klimakutt i bransjene som ikke deltar i kvotesystemet, først og fremst landbruk og transport.

Generalsekretær Harald Milli i Norges Bondelag er oppbrakt over disse sidene av den nye klimakvotepolitikken.

- Dette er et helt uakseptabelt system. Stortinget kan umulig ha ment at man skulle velte hele belastningen ved nasjonale klimakutt over på dem som ikke kan kjøpe seg klimakvoter, sier han til Nationen.

- Her må det en politisk avklaring til, fortsetter han.

Leder Ole-Anton Teigen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener også at man ikke kan legge hele belastningen på bonden.

- Også bonden må bli flinkere. Men landbruket står for bare 9 prosent av utslippene, påpeker han. (©NTB)