Foto: Scanpix
Regnskogsforsker stiller seg kritisk til regjeringens milliardbevilgning:- Penger redder ikke regnskog
- Erik Solheim kan ikke bare gå rundt i regnskogen, dele ut norske oljekroner og be folk slutte å hogge trær, mener norsk regnskogforsker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bønder skal stå bak denne avskogningen i Terra do Meio i Brazil. Regjeringen vil bruke 15 milliarder på å sikre den viktige regnskogen. Foto: Scanpix
En hel verden lyttet og applauderte da statsminister Jens Stoltenberg i forkant av miljømøtet på Bali lovte 15 milliarder kroner til redning av regnskogen.
Norges kanskje fremste regnskogforsker er likevel ikke imponert.
- Stoltenberg bruker politikkens logik; først pengene og så finner vi ut etterpå hvordan de skal brukes. Skaff heller en god plan først og bevilg pengene etterpå, sier Arild Angelsen ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).
Han setter flere spørsmålstegn ved statsminister Jens Stoltenbergs utspill.
- Politikerne underslår hvor komplisert dette er, og presset er nå stort for å bruke pengene rask.
- Dette er en kjempetrussel mot effektiv bruk av regnskogmilliardene, sier Arild Angelsen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan savner flere forskere og andre kritiske røster i denne debatten.
Miljøorganisasjonene får også passet påskrevet av Angelsen.
Regnskogsforsker Arild Angelsen er ikke sikker på at milliardene alene vil redde regnskogen. - Politikerne underslår hvor komplisert dette er, sier han. Foto: UMB
- De bør spille en mer tilbaketrukket rolle i fordelingen av de 15 milliardene. De bør delta i debatten, men mediadebatten og de råd som gis til politikerne er for dominert av dem. Det er i første rekke media og politikerne sin feil.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Miljøorganisasjoner har en dobbeltrolle. De er både premissleverandører og en potensielle mottakere av titalls regnskogsmillioner. Det er uheldig, både fordi det blir en lobbying for egen sak, og fordi de råd som gis også preges av egeninteresser.
Dette reagerer leder Lars Løvold i Regnskogfondet på.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er ren karikaturtegning hvis Arild Angelsen tror at vi som forslagsstillere, eller regjeringen som bevilgende instans, har tenkt å sende Erik Solheim rundt i regnskogen for å dele ut norske oljekroner. Selvsagt må det forsvarlige mekanismer og kontrollsystemer på plass.
Løvold og Regnskogfondet er enige i mange av Angelsens poenger, men mener forskeren heller burde rose regjeringen for regnskogsmilliardene og så vise hvordan de kan gi best resultater.
Løvold mener penger sender viktige signaler.
- Den store forskjellen på noen få millioner og 15 milliarder er at milliardene gjør det mulig å arbeide mot rasering av regnskog i nasjonal skala, ikke bare med enkeltprosjekter.
- Man kan be regnskogslandene legge fram sine planer for hvordan de skal få ned avskogingen sin, slik de alle når sier at de ønsker. Og støtte dem når de er blitt gode nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Angelsen og vi er enige i at dette ikke er enkelt. Men det finnes mye erfaring for hva som virker og hva som ikke virker. Regnskogfondet har nesten 20 års praktisk erfaring på dette feltet og har oppnådd oppsiktsvekkende resultater.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Av den grunn kommer vi ikke til å spille noen tilbaketrukket rolle i debatten om hvordan milliardene skal brukes, og vi syns det er absurd å hevde at vi burde gjøre det.
Arild Angelsen retter sin kritikk primært mot regjeringen.
- Stoltenberg viste manglende innsikt i sin nyttårstale da han sa at «teknologien er kjent - alle vet hvordan man ikke hogger ned trær».
- Det er det samme som å si at vi kjenner teknologien for å redusere CO2-utslipp utslipp fra trafikken - det er bare å la være å kjøre bil!
Stoltenbergs ble omfavnet fra så å si alle kanter da han i desember kom med sitt løfte om 15 milliarder til regnskogen. Bellonas Fredric Hauge var svært fornøyd og uttalte at vern av regnskog var noe av det som var billigst og som ga best klimaeffekt.
Artikkelen fortsetter under annonsenHøyres Børge Brende gjorde det også klart at penger var det viktigste middelet i kampen mot avskogingen. Den tidligere miljøvernministeren gikk så langt som til å sette et konkret beløp for å få slutt på hugsten, det ville koste 60 milliarder kroner årlig.
Arild Angelsen mener dette er å snu ting på hodet.
- Regnskog reddes bare av ting som i begrenset grad kan kjøpes for penger, blant annet endret politikk i landene, sier han.
- Det er høyt spill om klimamilliarder internasjonalt, og Norge kan ha spilt sine gode kort for tidlig.
Forskeren peker på noen av hovedproblemene med å «kjøpe» regnskog.
- I mange områder er eiendomsrettigheter uklare, det er ingen klar eier, selv om staten er eieren på papiret. Så hvem er selgeren?
Det handler om politiske reformer i mottakerlandene.
- Kan man kjøpe politikkreformer for penger? Erfaringene fra tidligere bistand viser at det er meget vanskelig.
- En løsning som virkelig vil monne er å knytte pengeoverføringer og belønning til oppnådde reduksjoner i CO2-utslipp fra skog på nasjonalt eller regionalt nivå. Betal for varen når den er levert.
Hverken Jens Stoltenberg eller Erik Solheim ønsket å kommentere Arild Angelsens kritikk overfor ABC Nyheter.
