Dine ukjente klimaproblem

I fremtiden vil det blir stadig mer og kraftigere vær, tror klimaforskere. Det betyr at hus blir dyrere å bygge og mer skatt må innkasseres for å finansiere bedre vannrør og veier.

- Hvor og hvordan vi bor, hvor vi bygger veier og hvordan vi planlegger næringsvirksomhet og infrastruktur – alt dette vil påvirkes av ny og mer ekstreme naturhendelser, mener forskningsleder Grethe Hovelsrud ved klimastiftelsen Cicero.

- Klimascenarier gir en klar indikasjon om at vi venter en økning i hyppighet av alle værtyper som fører til naturhendelser, sier hun til ABC Nyheter.

Hovelsrud mener verken myndighetene, miljøorganisasjoner eller andre nok opptatt av disse sidene av klimaproblematikken.

- Fokuset på å redusere klimautslipp går på bekostning av arbeidet med å tilpasse samfunnet til de utfordringene som venter som følge av ekstremvær.

- Temperaturøkninger vil vi jo få uansett. Da må vi gjøre det vi kan for å leve med dem.

Vil bli verre

Du og jeg og Hvermannsen kan ikke lenger bygge hvor han vil og hvordan han vil. Bolighus med panoramautsikt og store vinduer kan være en saga blott, likeledes bygging for nær vannflaten.
Norsk byggenæring behersker ikke dagens klima, og verre skal det bli. Det er ett av budskapene i den nyutgitte boken «Klimatilpasning av bygninger» skrevet av to forskere ved Byggforsk, Kim Robert Lisø og Tore Kvande.

- I Norge bygges det som om vi skulle ha samme klima over hele landet. Det er ikke tatt hensyn til klimavariasjoner, noe som jo er ventet å forsterke seg som en følge av klimaendringene, sier Tore Kvande til ABC Nyheter.

Kvande og medforfatter Kim Robert Lisø peker blant annet på manglende sikkerhetsregime for fukt ved bygging av hus.

- I tillegg er det en rekke mindre ting som til sammen vil utgjøre en positiv forskjell; plassering av vinduer, riktig legging av takstein og slike ting.

- Vi kan nok si det blir dyrere å bygge, men det største ansvaret for dette vil ligge på byggherrene som må bygge og levere i henhold til strengere krav, sier Tore Kvande.

Krise i Bergen

I Bergen rår det krisestemning. Vel er bergenserne vant til regn, men ikke av den typen man har sett de siste årene.

- Vi snakker om det vi kaller bøtteregn, ekstreme mengder som faller på kort tid innen et mindre område, sier byråd Lisbeth Iversen til ABC Nyheter.

- Regnet forårsaker både enorme skader når det faller, samtidig som det på sikt forringer jordsmonnet.

Byen klarer ikke lenger å håndtere vannmengdene og har satt brannvesen og alt av tilgjengelige mannskaper i høy beredskap. På lengre sikt er det satt fart i prosjekter for å analysere sårbarhet, risiko og tiltak.

Bare bøtteregnet onsdag denne uken - med store oversvømmelser og kaos i byen - kostet kommunen to millioner kroner.

- Og jeg tør ikke tenke på hva det kostet private og næringsdrivende, for eksempel busselskapene, sier Iversen.
Oversvømmelsene i sentrum har gjort stor skade blant annet på den kjente attraksjonen Bryggen. Ved flere anledninger i løpet av de siste årene har vannet gått over kaikanten og stått en halv meter opp på veggen på de tradisjonelle bygningene.

- I Bergen skimter vi ikke, vi erfarer resultatet av klimaendringene, kanskje sterkere enn andre steder i Norge, sier Lisbeth Iversen.

Økt skadeutbetaling

Forsikringsbransjen har sine grunner til å være opptatt av klimaendringer. På en nylig avholdt konferanse ble det stilt spørsmål om hva om skjer med slike ekstreme værhendelser i lys av endringene - og blant annet hvilke konsekvenser ekstremvær kan ha for forsikringsbransjen.

Tall fra bransjen viser at bare utbetalinger etter vannskader sidene 1990 beløper seg til 21 milliarder. Samtidig er det på det rene at vannskader øker mer enn naturskader. Bransjen har opprettet en felles naturskadepool, men fremdeles vil store deler av erstatningene måtte utbetales av det enkelte selskap.

Norsk Regnesentral har gjort beregninger som viser at bare 10 prosent økning i nedbørsmengder vil resultere i 40 prosent økning i skadeutbetalingene. Skader på infrastruktur dekkes av Statens Naturskadefond.

- Det er kommunene som har ansvaret for å sikring mot naturskader, sa Tron Bøe i Statens Landbruksforvaltning til forskning.no.

- Kommunene må se til at ikke særlig utsatte områder blir bygd ut. Vi har grunn til å vente økt frekvens av naturulykker og større omfang av hver enkelt ulykke.

Bøe viser også til arbeidet med ny Naturskadelov og går langt i å antyde regress og avkortning i erstatning til kommuner som ikke tar planlegging for klimaendringer på alvor.

Gjensidige Forsikring har gjort en henvendelse til kommunene om risiko- og sårbarhetsanalyse, men har fått svar fra bare halvparten. Selskapet vil nå rangere kommunene i forhold til risiko og sette inn tiltak i forhold til de mest skadeutsatte kommunene.

Det handler naturligvis om liv, men også om penger. Til forskning.no refererer Ola Haug fra Norsk Regnesentral fra en risikoanalyse basert på analyser av data fra 12 år tilbake i tid.

- Nedbør som tungt regn over korte tidsperioder er desidert viktigste årsak til vannskader. Innlandsfylkene på Østlandet er klart mest skadeutsatt, sa han. Haug pekte på at bare 10 prosent økning i nedbør vil kunne øke skadeutbetalingene med 40 prosent.

Direktoratet for samfunnsberedskap og sikkerhet er også i ferd med å komme på banen. Herfra annonseres det blant annet at man arbeider med å få laget en egen klimaportal.

Og slik blir været der du bor

Foto: Scanpix