Meny

Stengte grenser skaper globalt apartheid

Stengte grenser skaper globalt apartheid

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Innvandring bidrar til økonomisk og kulturell vekst, mener økonomen og forfatteren Philippe Legrain. Stengte grenser er umoralsk.

Philippe Legrain innledet på frokostmøte hos den norske tankesmien Civita.

- Vi tar det for gitt at vi kan utdanne oss i utlandet, reise fritt rundt og etablere oss ute for kortere eller lengre perioder. Hvorfor skulle ikke denne retten gjelde for alle? spør forfatteren og journalisten Philippe Legrain.

Torsdag kveld ble det annonsert at hans seneste bok er blant en av seks nominerte til årets forretningsbok 2007 av Financial Times og Goldman Sachs. Boka handler om hvordan innvandring bidrar til økonomisk og kulturell vekst, og konkluderer med at åpnere grenser burde være en viktig kampsak i vår tid. «Immigrants. Your Country needs them» har skapt debatt verden rundt siden den kom ut i juli i år.

Innvandring betyr innovasjon

Legraine mener det er betydelige økonomiske gevinster ved å åpne grensene for arbeidsinnvandring fra hele verden. Han viser blant annet til de norske forskerne Jonathon Moses og Bjørn Letnes ved NTNU, som i 2004 fant at fjerning av restriksjoner på innvandring ville gi en dramatisk vekst i verdensøkonomien. Selv små endringer i retning av mer liberal innvandringspolitikk ville gi positive økonomiske effekter.

- Mange snakker om at innvandringen er så høy. Dersom man ser på mengden av varer, tjenester og kapital som flyter over grensene, så er det mest overraskende med innvandring at den er så lav.

- Veldig ofte fører innvandring med seg innovasjon. Om man har ti mennesker i et rom hvor alle tenker likt, kunne man like gjerne klart seg med ett av dem. En med en annen kulturell bakgrunn ser andre løsninger fordi de ser andre utfordringer, sier han.

- Mangfold tiltrekker seg også de beste hodene. Folk bosetter seg ikke i London fordi undergrunnsbanen er så effektiv, prisene lave eller været er så bra, sier han ironisk. Det er en kulturell smeltedigel som fostrer et mangfold av muligheter. Det er dette mangfoldet og disse mulighetene folk tiltrekkes av.

Tilbakeviser myter

I boka tilbakeviser han mytene om at innvandrere bare kommer for å snylte på velferden eller ikke vil integrere seg.

- For det første viser det seg at grupper som for eksempel somaliere, som i Norge og Sverige har rykte på seg for å være late snyltere, er de mest veltilpassede og den gruppen av innvandrere som starter flest bedrifter i USA, forteller han.

- Men strenge regler for innvandring og et svært regulert arbeidsmarked sørger for å holde innvandrere ute. Mange har i dag en holdning til innvandring som om det var en invaderende hær. Sannheten er at det er snakk om polske håndtverkere, filipinske omsorgsarbeidere og rengjørere fra Kongo. Og vi trenger denne arbeidskraften, sier han. Da kvinner skulle ut i arbeid ble det ble argumentert med at kvinnene ville ta jobbene fra menn, men så viste det seg at det skapte vekst i økonomien og flere arbeidsplasser.

Legrain tar frem eksempler på at det heller ikke finnes noen «riktige typer» innvandrere, og at man bare skal gå etter de høyst utdannede.
- USA tok i mot en geitegjeter fra Kenya. I dag er sønnen hans, Barack Obama presidentkandidat. Selskaper som Google, Yahoo! og E-bay har alle en eller flere grunnleggere som kom til USA som barn, ikke som ferdig utdannede.

Norge trenger innvandring

Philipe Legrain mener at også Norge trenger innvandring og åpnere grenser. Han peker på at Norges oljeøkonomi beskytter mot nødvendige endringer i velferdsstaten, men at dette ikke vil vare.

- En ting er at oljen før eller siden tar slutt, det andre er at med folks økende CO2-bevissthet så jobbes det nå på spreng med å finne alternative energikilder. Norge kan ikke stole på at oljeinntektene både vil gi dere mulighet til å opprettholde samme statlige velferdsnivå som i dag og samtidig betale for den kommende eldrebølgen.

Dersom Norge skal kunne klare å håndtere omsorgsbehovet i kjølvannet av eldrebølgen, trengs det langt flere hender i omsorgssektoren. Legrain har liten tro på at svært mange flere nordmenn har lyst til å jobbe på eldrehjem. Skulle man ha lønninger som kunne lure unge, velutdannede folk fra jobber i medier, kommunikasjon, IT, bank og finans, vil kostnadene være enorme.

- Men for en arbeider fra Manila eller Filippinene så byr dette på en mulighet for en bedre lønn og et bedre liv. Hvorfor skulle vi nekte dem det, når vi åpenbart trenger arbeidskraften?

Philipe Legraine tar bekymringene om kulturelle forskjeller alvorlig. Samtidig mener han at samfunnet alltid har måttet jobbe med kulturell integrasjon.

- Hvis Norge allerede inkluderer nonner og transseksuelle, marksister og liberalister, radikale miljøaktivister og oljearbeidere, hvorfor ikke innvandrere også?

Moralsk rett

Legraine har selv fransk far og estisk-amerikansk mor, kaller seg britisk. Han ser på innvandring som en moralsk rett, som også er beskyttet av menneskerettighetserklæringen

- Jeg har tro på å åpne grensene. Når vi stenger grensene for fattige mennesker på søken etter et bedre liv, samtidig som de rike og velutdannede får reise fritt, skaper vi en form for globalt apartheid. Ikke er dette bare dumt økonomisk, men også lite bærekraftig og og ikke minst umoralsk.

Han avslutter med at mange nok finner tankene hans urealistiske.

- Men det tenkte om å fjerne slaveriet og gi kvinner stemmerett også.

ABC korrigerer: Det sto opprinnelig at boka ble kåret til årets forretningsbok 

av av Financial Times og Goldman Sachs. Dette er feil. Boka er blant de seks finalistene til prisen.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus