Meny

På flukt fra en tikkende bombe

På flukt fra en tikkende bombe
På flukt fra en tikkende bombe

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natt til torsdag drev en liten båt med syv døde og en levende immigrant utenfor ferieparadiset Kanariøyene. En kynisk mafia tjener seg styrtrike på andres tragiske skjebne.

Mens verdenssamfunnet stiller seg forholdsvis likegyldig til fattigdommen og hiv/aidsepidemien i Afrika, tømmes kontinentet for menneskelige ressurser og flere generasjoner har død som en følge av hiv/aids, og rundt 15 millioner barn er blitt foreldreløse.

Organisert menneskesmugling

I tillegg opplever flere av de vestafrikanske landene en tilnærmet masseflukt av unge menn som prøver å ta seg til Europa. Og det gjør de via Kanariøyene og siden 2000 har mellom 50.000 og 100.000 afrikanere forlatt kontinentet med kurs for Kanariøyene i håp om en bedre tilværelse for seg og sine.

For å komme seg til øyene, må de kjøpe seg plass om bord i små og skjøre glassfiberbåter – cayucosbåter – hvor man stuer dem sammen og det er ikke uvanlig at hver båt har over 100 afrikanere om bord.

Og dette er en godt organisert menneskesmugling som styres av en kynisk mafia som tjener seg styrtrike på virksomheten.

Mange drukner

For hver immigrant må betale rundt 600 euro (Ca. 4700 kroner) og da vil en tur med 100 afrikanere innbringe mafiaen 470.000 kroner og når man vet at det i 2006 kom over 32 000 afrikanske flyktninger til Kanariøyene, ser man dimensjonen på denne menneskesmuglingen.

For regnestykket er enkelt og bare i løpet av fjoråret tjente mafiaen over 150 millioner kroner, antagelig noe mer. Det er nemlig ikke alle flyktningene som kommer fram til Kanariøyene og ifølge tall fra spansk Røde Kors og den kanariske regjeringen druknet 7 000 afrikanske flyktninger under overfarten fra Afrika i 2006.

Politiet Guardia Civil mener imidlertid at tallet er langt lavere og at «bare» 1 260 flyktninger druknet og politiet baserer seg på rapporter over savnede fra Afrika, lik som er funnet flytende i havet og samtaler med immigranter som har kommet seg velberget til øyene.

Men det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange afrikanere som faktisk har prøvd å ta seg til Kanariøyene siden den første båten med flyktninger kom i 2000. For ingen har oversikten over antallet som har forlatt Vest-Afrika.

Man vet at mange har enten forlist og druknet, blitt kapret og drept eller så har de små fiskebåtene rett og slett fått motorstopp og blitt tatt av strømmen og ført ut i Atlanterhavet. For tre måneder siden fikk man den første bekreftelsen på at de små fiskebåtene faktisk har blitt tatt av strømmene i havet.

«Spleiselag»

Da fant nemlig politiet på øya Barbados i Karibien en liten fiskebåt med likene av 11 illegale afrikanere om bord. De 11 var antagelig fra Senegal fordi de hadde senegalesiske bussbilletter i lommene. Likene var gått fullstendig i oppløsning og ifølge politiet var alle kledd i shorts og t-trøyer. I lommene hadde de også eurosedler som de skulle bruke når de kom til Kanariøyene.

Afrikanerne døde av vannmangel og kan ha vært døde i lang tid siden fiskebåten har drevet 1900 mil siden den forlot Mauritania.

Natt til torsdag denne uka fant mannskaper om bord i den spanske fiskebåten Tiburón III en cayucosbåt med syv døde og en levende afrikansk immigrant om bord, og ifølge den overlevende skal ytterligere 46 immigranter ha dødd under overfarten til Kanariøyene.

Båten mistet motorkraften like etter at den hadde forlatt Senegal og båten drev rundt vest for Kap Verdeøyene i 20 dager uten styring og uten at den ble oppdaget. Etter hver som immigrantene om bord døde, ble de kastet i havet og bare flaks gjorde at den ene av de 56 immigrantene overlevde.

De fleste av de afrikanske flyktningene er fattige og kommer fra landsbygda i Senegal, Sierra Leone, Marokko, Elfenbenskysten, Mali, Ghana og Guinea Bissau og det er ikke uvanlig at den nære familien og hele landsbyen spleiser på «billetten» til de unge mennene slik at de kan komme seg til Europa og få jobb for så å sende penger tilbake til familien og landsbyen.

Øker igjen

Men dessverre er ikke virkeligheten så rosenrød som mafiaen ynder å framstille den der de drar rundt og lover gull og grønne skoger på den afrikanske landsbygda.

For straks immigrantene kommer til Kanariøyene, blir de satt i integreringsleire og senere returnert til hjemlandet, hvis de da ikke kan dokumentere at de faktisk er politiske flyktninger. Noe svært få av dem er. Og når de settes på flyene for å sendes hjem er frustrasjonen og hatet sterkt. For drømmen har i stedet utviklet seg til et mareritt og et bittert nederlag.

Men til tross for all hjemsendingen, fortsetter cayucosbåtene å strømme til øyene og selv om flyktningstrømmen har avtatt med 66 prosent så langt i år, sammenlignet med 2006, er flyktningstrømmen nå på vei opp igjen.Daglig kommer det nye cayucosbåter med nye flyktninger til øyene og i kjølevannet av cayucosbåtene følger nye tragedier.

For stadig oftere opplever man at immigrantene drukner eller dør om bord i båtene på vei til øyene og bare i løpet av de siste månedene har nærmere 100 immigranter dødd på vei til det forjettede land.

Klare til å dra

Og ifølge Røde Kors internasjonale president, Suárez del Toro (52) er flere millioner fattige afrikanere klare til å rømme kontinentet i håp om å komme seg til Europa. Suárez del Toro vet hva han snakker om. Han er selv kanarier, født og oppvokst i Las Palmas, Gran Canaria og han studert den illegale immigrasjonen slik den har utviklet seg på øyene de senere årene.

I tillegg har han besøkt Afrika flere ganger og sett problemene på nært hold. Og situasjonen er faktisk ille og til dels kritisk. For bare ved grensene til Mauritania skal det ifølge mauritansk Røde Halvmåne befinne seg mellom 50.000 og 100.000 flyktninger som er klare til å forlate Afrika, bare de kommer seg til kysten og får plass i en av de mange cayucosbåtene.

Skuffet over EU

Men dette er ikke bare et afrikansk problem. Det er også et stort problem for Kanariøyene. For asylmottakene er på det meste sprengte og man må ta i bruk skoler og idrettshaller for å kunne gi flyktningene et tilbud, og så koster denne illegale immigrasjonen det kanariske samfunnet store summer i året.

Og så langt har det vært liten vilje hos den spanske regjeringen til å bidra med økonomisk støtte for å kompensere for utgiftene. I tillegg har den høye immigrasjonen fra Afrika påført de frivillige organisasjonene som Røde Kors store utgifter og stor slitasje på mannskapene som tar seg av immigrantene når de ankommer øyene.

Dette er ikke et problem som tilhører Kanariøyene alene. Det tilhører også Spania og ikke minst EU som imidlertid har vært svært lunken til problemene så langt. Noe som også afrikanerne selv reagerer på.

Senegals innenriksminister har nettopp besøkt Kanariøyene og han uttrykte da stor skuffelse over EU som har gjort så lite for å bedre situasjonen i de vestafrikanske landene. Det er nemlig bred enighet blant de afrikanske landene om at flyktningstrømmen må stanse.

Landene trenger selv alle de unge mennene for å trygge framtiden. Men uten penger og annen hjelp fra Europa og det øvrige verdenssamfunnet, har man ingen framtid å tilby innbyggerne og man får en vond sirkel.

Skal denne tragiske trenden snu, må verdenssamfunnet inn med en betydelig økonomisk støtte samt nye handelsordninger som gjør at de afrikanske landene på sikt kan bli selvbergende.

I tillegg må landene tilføres bred kompetanse og knowhow slik at man får modernisert infrastrukturen, utdanningssystemene og helsevesenet.

Og helsevesenet i de fleste av de vestafrikanske landene sliter og mange steder er sykehusene i en slik forfatning at de knapt kan yte effektiv hjelp.

Legeflukt

Et annet problem helsevesenet i mange av disse landene sliter med, er en utstrakt legeflukt. Mange av de afrikanske legene kommer fra den øvre middelklasse og overklassen og de har topp utdanning fra utlandet.

Siden lønningene på de afrikanske sykehusene er svært lave og arbeidsforholdene nesten umenneskelige, søker de seg bort til utenlandske sykehus hvor lønningene er langt høyere enn i hjemlandet og arbeidsforholdene normale.

Men de afrikanske legene reiser ikke i de skjøre cayucosbåtene. Nei, de reiser med fly på første klasse og tilbake i hjemlandet ligger helsevesenet mer og mer utarmet og i ruiner. Og hvis ikke noe snart skjer, vil verden stå overfor en katastrofe man neppe har sett maken til.

Nye beregninger som nylig ble presentert i spanske medier viser at om ingen ting skjer, vil det i 2025 være 90 millioner fattige i Afrika.

En tikkende bombe som når som helst kan detonere.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus