Meny

Stockman-avtalen gleder og bekymrer

Stockman-avtalen gleder og bekymrer

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stockman-avtalen gleder industrien, aksjemarkedet og politikerne, men blant miljøvernerne er det fortsatt stor skepsis til utbyggingen av verdens største gassfelt til havs.

- Et gjennombrudd for det norsk-russiske samarbeidet i Barentshavet, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Han ble tidlig torsdag morgen oppringt av president Putin som kunne fortelle at StatoilHydro har forhandlet fram en avtale med russiske Gazprom om utbyggingen av Stockman.

Samtidig satt konsernsjef Helge Lund klar til å undertegne avtalen i Moskva, en avtale som gir det sammenslåtte selskapet StatoilHydro en eierandel i det russisk-fransk-norske operatørselskapet som skal stå for utbyggingen, men som ikke vil få eie en kubikkmeter av gassen i det russiske kjempefeltet.

Både Total og StatoilHydro får sin del av inntektene fra driften på Stockman i 25 år etter at prosjektet er driftsklart, tidligst i 2013, men gassen er det bare russerne som skal eie.

StatoilHydros andel er 24 prosent, franske Totals 25 og Gazprom 51 prosent, men de fleste kommentarene viser til at selve avkastningen ved gassalget neppe blir det viktigste.

Store ringvirkninger

Det er på mange måter bivirkningene av utbyggingen som er de viktigste. Konsernsjef Lund bekreftet til norske pressefolk at sammenslåingen av Hydro og Statoil har gjort det lettere for Norge å posisjonere seg overfor russerne.

Tidligere jobbet Hydro mot Gazprom med basis i sin teknologi på Ormen Lange mens Statoil satset på å vise fram Snøhvit-anlegget. Nå blir begge teknologier sentrale under planleggingen av utbyggingen som tidligst vil bli vedtatt som en investeringsbeslutning høsten 2009.Når det norske oljeselskapet skal presentere sine alternative teknologier trekker det automatisk med seg en rekke leverandørselskaper som har stått sentralt under utbyggingen av Ormen Lange og Snøhvit.

I tillegg venter «hele Nord-Norge» på å få en større del av investeringene innenfor oljesektoren.

Styreleder Arvid Jensen i Petroarctic sier til NTB at det beste ville være om prosessanleggene ble bygget på land. Uansett regner han med store muligheter innenfor transport og logistikk på grunn av Stockmans beliggenhet.

Seier for norsk teknologi

Bransjesjef Knut Aaneland i Norsk Industri sier til NTB at uansett hva som blir valgt er det en seier for teknologimiljøene innenfor olje og gassektoren. Og de er nært knyttet til norsk sokkel der de tre selskapene som danner Total-gruppen har vært med på utviklingen siden 1965, - fem år før Statoil ble grunnlagt.

Likevel er det kanskje de politiske aspekter ved avtalen som til sjuende og sist er de viktigste. Både statsministeren og utenriksministeren sa torsdag at avtalen styrker det norsk-russiske samarbeidet om en bærekraftig utvikling i Barentshavet. Med StatoilHydro som en av aktørene på Stockman føler Stoltenberg seg enda tryggere på den miljømessige siden ved utbyggingen.

Skepsis i miljøorganisasjonene

Men denne optimismen deler ikke miljøorganisasjonene. De mener prinsipielt at det er et enormt sjansespill å bygge ut Stockman milevis fra land i det vanskeligste havområdet på kloden.

Nordmenn er naive hvis de tror russerne vil bøye seg for våre miljøkrav. På Stockman gjelder russisk miljølovgivning og russisk praksis, er det samstemmige syn hos de største miljøorganisasjonene.De frykter i tillegg at en utbygging av det enorme gassfeltet vil føre til et forsterket press om en utbygging også på norsk side i Barentshavet. (©NTB)

Les også: 

Lund vil flytte grenser

Kreml: StatoilHydro får oppdrag på Stockman

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus