20 år siden tidenes børspanikk

20 år siden tidenes børspanikk
20 år siden tidenes børspanikk

New York-børsen falt 22 prosent på én dag. Kan det skje igjen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To børskrakk har festet seg i den kollektive bevisstheten. Begge kom i oktober. Det første, i 1929, var en brutal affære. Totalt falt New York-børsen over 80 prosent før bunnen endelig ble nådd i 1932.

Fredag er det 20 år siden det andre legendariske krakket. 19. oktober 1987 falt Dow Jones-indeksen i USA 22,6 prosent. Fallet på Oslo Børs var tilsvarende. Dagen har levd videre som «Black Monday».

Aldri, før eller siden, har det amerikanske aksjemarkedet falt så mye på én dag.

Men mens krakket i 1929 var startskuddet for depresjonen på 1930-tallet, hadde det som kom i 1987 små ringvirkninger, og etter to år satte Dow Jones-indeksen ny rekord. I dag er indeksen mer enn fem ganger så høy som før 1987-krakket.

NA24 - din næringslivsavis

Kan undervurderes
Det er derfor lett å vifte vekk både dette og etterfølgende børsfall som ubetydelige blaff. Men det er for lettvint.

1987-krakket viser hvor mye psykologi og kortsiktig tradingteknikker betyr i markedet. Trolig ble fallet utløst av en kombinasjon av flere faktorer. For det første hadde markedet steget kraftig i månedene og årene før krakket. Noen var nok nervøse, andre var klar til å ta gevinstene av bordet. For det andre har mange pekt på at man nylig hadde begynt med automatiske handelsprogrammer, som sørget for å selge når kursene falt under et visst nivå, noe som fikk selvforsterkende effekter man ikke på det tidspunktet var tilstrekkelig forberedt på.

Det er i ettertid umulig å peke på en god, fundamental grunn til oktobermassakren i 1987. Lærdommen er at børskrakk ikke melder sin ankomst før de plutselig er der.

Dessuten kan situasjonen i 1987 ha vært skumlere enn man nå får inntrykk av. I sin nye selvbiografi «The Age of Turbulence» skriver USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan om børskrakket han fikk i fanget kort tid etter at han hadde tiltrådt.

Smitteeffekt
Det er påfallende at de vanskeligste situasjonene ikke oppstod på Black Monday, men i dagene etterpå. Tirsdag var New York-børsen på nippet til å holde stengt, fordi kjøpsinteressen tilsynelatende var minimal, skriver Greenspan.

Onsdag morgen holdt meglerhuset Goldman Sachs først tilbake en enorm betaling til en bank i Chicago på grunn av manglende oppgjør fra tredjeparter, før man ombestemte seg og gjorde opp. Ifølge Greenspan var dette et kritisk punkt. Han viser til kilder i Goldman Sachs som i ettertid sier at hadde de visst hvor vanskelig markedet ble i de kommende ukene, er det ikke sikkert de hadde gjort det samme igjen.

Litt senere vaklet opsjonsmarkedet i Chicago da den største aktøren der gikk tom for kontanter, før sentralbanken organiserte en løsning. Og det var flere slike nesten-katastrofer.

Avhengig av tiltro
Slike situasjoner er ekstremt farlige, fordi dagens finansmarked er så avhengig av tiltro, til fiktive penger og til at finansielle motparter faktisk har penger til å gjøre opp for seg. Mange av disse aktørene har rutinemessig store lån, noe som øker forventet avkastning - men også risikoen for betalingsproblemer.

Svikter tiltroen, kan hele finanssystemet skjære seg. Det er derfor sentralbankene står klare til å smøre systemet med «likviditet», slik det skjedde da råtne amerikanske boliglån i sommer sendte skjelvninger gjennom verdens finanssystemer.

Aksjemarkedet gir god avkastning på lang sikt, men prisen er faren for de svimlende nedturene som gjør at friskusinvestorene med belånte aksjer taper alt, og selv fornuftigere sjeler mister nattesøvnen.

Vi kan godt få en ny Black Monday. Vi vet bare ikke når eller hva som utløser den. Det er dette, ikke de siste årenes fartsdumper, du som investor får betalt for i aksjemarkedet.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese de siste kommentarene:

Tøffere enn toget?
Rødt lys for sparepærer
Kjønnsforskjellene minker, liksom
Skatten kan bli høyere
Roser og riser roser
Skrinn vekst i næringshager
Kan bli børskrakk
Trenger vi Norges Bank?
Kristin fant ikke bremsen
Reitens retrett

Personvernpolicy