Dropper ulønnsomme pasienter

Dropper ulønnsomme pasienter
Dropper ulønnsomme pasienter

For syv av ti ledere i helsevesenet spiller økonomi en rolle i vurderingen av hvem som får behandling. Pasienter blir forbigått fordi de er ulønnsomme.  

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En fersk undersøkelse viser at lederne i helsevesenet mener finansieringsordningen systematisk går ut over pasientene.

Hele syv av ti ledere mener at dagens ordning påvirker hvem som får behandling, viser en spørreundersøkelse som ABC Nyheter har fått innsyn i. Denne er utført for Sosial- og helsedirektoratet av TNS Gallup.

Dagens finansieringsmodell fungerer slik at deler av de statlige økonomiske midlene som overføres til norske helseforetak, er avhengig av hvor mange pasienter som får behandling.

Denne ordningen kalles innsatsstyrt finansiering (ISF) og har eksistert siden 1997.

Pasienter puttes i ulike «båser», kalt diagnosegrupper. Sykehus og klinikker tildeles refusjon basert på hvilken gruppe de behandlede pasientene tilhører.

Ikke lønnsomme nok

Pasientombudene i Oslo og Akershus mener at enkelte pasientgrupper ikke blir betraktet som lønnsomme å behandle og at de derfor blir værende i behandlingskø.

Pasientombudet i Oslo, Petter Holm, mener undersøkelsen bekrefter hans egne erfaringer fra ombudsjobben.

Han trekker fram et eksempel fra 2005, der et avslag på behandling ble begrunnet med at man ikke ville få nok refusjon:

- Det var en kvinne i 30-årene som trengte en kjeveoperasjon. Hun hadde et alvorlig problem med kjeven og kunne bare spise grøt. Men hun fikk beskjed om at behandlingen gir så lite ISF-refusjon at hun fikk avslag.

Også pasientombudet i Akershus, Irma Iversen, kan fortelle om pasienter på venteliste som har tatt kontakt med sykehusene, bare for å få høre at sykehusene ikke tjener nok på å behandle dem:

- Det synes vi er ganske graverende, sier hun.

Hinder for god kvalitet

Den nye undersøkelsen gjennomført blant ledere i helsevesenet, bekrefter at dette ikke bare gjelder i enkeltsaker, men er et mer systematisk problem.

Nærmere 70 prosent av de spurte mener at ISF-ordningen påvirker prioritering av pasienter i noen grad. Nesten en fjerdedel mener ordningen påvirker prioriteringer av pasienter i stor eller svært stor grad.

45 prosent mener ordningen i noen eller stor grad påvirker hvordan pasienter behandles, og hele 54 prosent mener at ordningen er et hinder for god kvalitet i pasientbehandlingen.

Systemet misbrukes

Pasientombudene mener systemet i seg selv er godt, men at det misbrukes:

- ISF og diagnosegruppene er ment som et overordnet styringsverktøy hvor man skal gjøre det lønnsomt å behandle flere og bedre. Man ønsket å gå bort fra det gamle systemet, der flere behandlinger betydde flere utgifter. Det er en god tanke, men når det bringes ned på individnivå blir det helt feil, sier Petter Holm.

Dersom systemet skal brukes riktig, må man ikke la ISF-ordningen overstyre de prioriteringskriterier som ifølge pasientrettighetsloven skal avgjøre hvem som får behandling, mener Holm:

- Der står det at alvorlighet og nytte er hovedkriteriene for hvem som får behandling.

En utfordring ligger i dermed å sikre at det blir lønnsomt å prioritere de pasientgruppene som har krav på hurtig behandling:

- Vi ser at økonomi er et sterkt virkemiddel, «følg pengene» er et ordtak. Det man da må sørge for er at man til enhver tid reviderer diagnosegruppene sånn at det lønner seg å behandle de som faktisk skal prioriteres, sier Petter Holm.

- Må ha en bevisstgjøring

I undersøkelsen etterlyste 70 prosent av lederne mer informasjon om finansieringsordningen. Også Petter Holm mener at noe av nøkkelen til å forbedre systemet med innsatsstyrt finansiering ligger her:

- Det viktigste er bevisstgjøring omkring at dette er overordnet og ikke skal brukes på enkeltpasienter og i avgjørelse om behandling, sier han.

I Rapporten Innsatsstyrt finansiering i helsetjenesten: En vurdering og aktuelle tiltak erkjenner Sosial- og helsedirektoratet problemet og legger vekt på viktigheten av informasjon og bevisstgjøring:

«Spørreundersøkelsen...viser at flere ledere er bekymret for at finansieringsordningen skal påvirke prioriteringer av pasienter, og kvaliteten på pasientbehandlingen. Sosial- og helsedirektoratet deler denne bekymringen og vil i samarbeid med de regionale helseforetak gå gjennom undersøkelsen for å få mer kunnskap om hva som ligger bak svarene.»

Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på vegne av Sosial- og helsedirektoratet blant administrerende direktører, økonomidirektører, fagdirektører og avdelingsledere ved landets helseforetak, sykehus og klinikker i juni 2007.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus