- «Ghettoene» er tilbake

- «Ghettoene» er tilbake
- «Ghettoene» er tilbake

En fersk rapport viser at utviklingshemmede igjen plasseres på institusjon, ikke får nødvendig skolehjelp og ekskluderes fra yrkeslivet. For 16 år siden fikk kommunene ansvaret for denne gruppen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommunene svikter de utviklingshemmede, viser en fersk rapport fra Shdir. Foto: ScanpixKommunene svikter de utviklingshemmede, viser en fersk rapport fra Shdir. Foto: Scanpix

I en fersk rapport fra Sosial- og helsedierektoratet konstateres det svikt på område etter område i arbeidet med utviklingshemmede. For 16 år siden fikk kommunene ansvaret, men de svikter, selv om rettighetene er lovfestet.

- Politikerne tror de vet mer enn de faktisk gjør, sier Astrid Uthaug som er mor til en 20 år gammel utviklingshemmet jente.

På fire sentrale områder avdekkes det alvorlig svikt.

Bolig: Beboere plasseres igjen i mini-institusjoner – stikk i strid med intensjonene i reformen.

Arbeid: Ikke engang én prosent av de utviklingshemmede er i vanlig jobb.

Skole: Det mangler dokumentasjon både over hvem som får spesialundervisning og hva elevene får ut av det.

Fritid: Aktiviteter tilpasset utviklingshemmede reduseres gradvis.

Det var etter kritikk mot uakseptable forhold ved statlige institusjoner at man for 16 år siden iverksatte HVPU-reformen, eller Ansvarsreformen som den egentlig heter.

Tanken var at personer med utviklingshemming skulle få individuelt tilpassede tjenester og at tilbudet skulle utformes i samråd med brukerne.

- Et lovbrudd

- Manglende oppfølging av lover og regler er en grunnleggende svikt, sier NFU-leder Helene Holand. Foto: NFU- Manglende oppfølging av lover og regler er en grunnleggende svikt, sier NFU-leder Helene Holand. Foto: NFU

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har vært en pådriver. Forbundsleder Helene Holand fikk bekreftet sine bange anelser da rapporten ble lagt frem i juni:

- Den mest grunnleggende svikten er manglende rettssikkerhet. Manglende oppfølging av rettigheter og lover. Det fører igjen til svikt på alle andre områder, sier hun.

Status i dag er likevel bedre enn før reformen.

- Det skjedde en bedring på nesten alle områder fram til 1996/1997. Men de siste årene har det vært en tilbakegang på alle felter. Det bekymrer oss, sier Holand.

Det gjelder ikke minst bosituasjonen. Økende institusjonaliseringen innebærer et klart lovbrudd, mener NFU-lederen.

En av kommunene som har vedtatt å bygge et bofellesskap er Gulen i Sogn og Fjordane. Astrid Uthaug er lokallagsleder for NFU og har engasjert seg sterkt mot byggingen.

- Det mest dramatiske som har skjedd etter Ansvarsreformen er at mini-institusjonene, «ghettoene», nå er på vei inn igjen, sier hun.

Uthaug har selv har en utviklinghemmet datter på 20 år. Hun mener kommunene bør legge forholdene til rette for at utviklingshemmede kan eie egen bolig, fremfor å bygge bofellesskap.

Det gir større trygghet, siden de da ikke risikerer å bli flyttet igjen senere. En kommunal bolig blir dessuten fort dyrere enn om man eier den selv, mener hun.

Elisabeth Søreide er helsefaglig ansvarlig i Gulen kommune. Hun avviser ikke at bofellesskap kan ha uheldige sider.

- Det er klart, dette handler om hvilke vurderinger man gjør. Men vi tenker jo også på at bofellesskap kan være et sted hvor man kan bygge opp faglig kompetanse, som igjen kan komme brukerne til gode, sier hun.

- Er det slik at kommunale boliger blir dyrere for beboerne enn å eie egen bolig?

- Det har vel egentlig ikke vært drøftet her hos oss, men vi er i ferd med å sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede det kommunale vedtaket om bygging av et bofellesskap, og da må alle slike fakta med, sier Søreide.

Må dele støttekontakt

Beboerne andre steder får i mange tilfelle ikke de tjenestene de etter loven har rett til, påpeker forbundsleder Helene Holand.

- Hvis de skal reise et sted, så blir reisen avlyst hvis ikke alle kan være med, eller de får nei til å gå på kino hvis ikke alle vil.

- Du har individuell rett til for eksempel støttekontakt, men så sier kommunen at du og naboen må dele støttekontakt, og da får du kanskje ikke vært med på de tingene du ønsker.

- Noen tvinges til å spise sammen med naboen selv om de ikke ønsker det, eller tvinges til å spise ferdiglagde middager på et sykehjem når de egentlig ønsker å lage maten hjemme hos seg selv.

Harald T. Nesvik (FrP), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, mener det blir for bombastisk å hevde at kommunale bofellesskap er lovstridige.

- Det er ikke nødvendigvis slik at bofellesskap i seg selv er den store stygge ulven. Det som er viktig, er hvilke støttefunksjoner som opprettes rundt den enkelte og hvordan den enkelte behandles, sier Nesvik, som mener Helene Holand har helt rett i at aktivitetstilbudet er for dårlig.

- Jeg må svare på generelt grunnlag. Vi er opptatt av å tilpasse botilbudet til de funksjonshemmede. Det er også ulike synspunkter blant brukerorganisasjonene på hva som er et riktig tilbud, sier Rigmor Aasrud, statssekretær (AP) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak gjelder hele huset

En av manglene som påpekes i Sosial- og helsedirektoratets rapport er at i halvparten av landets kommuner endres ikke tjenestetilbudet i takt med at de utviklingshemmedes behov endres, for eksempel ved at de blir eldre.

Det er dessuten mangelfulle vedtak på tjenester brukere får, vedtakene er ikke begrunnet eller evaluert og ansatte kjenner ikke til vedtakene.

Astrid Uthaug kjenner seg igjen i beskrivelsen.

- Ofte er enkeltvedtakene veldig vage. For eksempel at de vedtakene som blir gjort gjelder hele huset og ikke den enkelte som bor der, sier hun.

Rigmor Aasrud, statssekretær (AP) i Helse- og omsorgsdepartementet sier departementet bestilte rapporten for å få et bilde av situasjonen.

Hun opplyser at Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil delta på en erfaringskonferanse 24. september hvor brukergrupper, pårørende og fagmiljøer skal ta temperaturen på feltet.

- Vårt departement har også ute på høring et forslag hvor de som har behov for mer enn 20 timer brukerstyrt personlig assistanse i uka skal kunne kreve dette, sier Aasrud.

Hun viser ellers til at Helse- og omsorgsdepartementet nylig har hatt ute på høring et forslag om at pasientombudsordningen også skal gjelde kommunale helse- og sosialtjenester. Dette håper departementet skal bidra til større rettssikkerhet.

Kan bli stående tomme

Astrid Uthaug har ikke hørt noe mer etter at at kommunestyret vedtok byggingen av et bofellesskap for et halvt år siden.

- Jeg håper hele saken er glemt! Min datter har nå skjøte på eget hus. Men det er flere andre som har sagt at de ikke vil inn i et kommunalt bokollektiv. Da kan det hende at kommunen blir sittende igjen med sju-åtte boliger som de ikke får fylt opp, sier Uthaug.

Hun mener i likhet med Helene Holand at situasjonen for de fleste utviklingshemmede er blitt bedre etter reformen i 1991. Men hun etterlyser større kunnskap og større vilje til å lytte hos administrative ledere og politikere.

- De vil ikke høre hva vi har å si, de mener vi ikke har økonomisk innsikt og ikke nok kompetanse. Mange av oss har riktignok bare videregående skole, men vi har livserfaring og vet hva ungene våre trenger.

Personvernpolicy