Krigsveteraner får for lite hjelp

Krigsveteraner får for lite hjelp
Krigsveteraner får for lite hjelp

Forsvaret innrømmer at norske soldater som skades i internasjonale oppdrag får for liten hjelp. Nå vil staten rette opp sine systemfeil.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen får overlevert rapporten om krigsveteranene av avdelingsdirektør Severin Vikanes. Foto: Espen Schiager/ Forsvarets MediesenterForsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen får overlevert rapporten om krigsveteranene av avdelingsdirektør Severin Vikanes. Foto: Espen Schiager/ Forsvarets Mediesenter

Fredag formiddag fikk forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen overlevert to alarmerende rapporter om hvordan norske soldater behandles etter avsluttet tjeneste i internasjonale operasjoner.

I rapportene slås det fast at systemet svikter for de som rammes av psykiske plager i ettertid. I tillegg erkjenner en interdepartemental arbeidsgruppe alvorlige svakheter i pensjonssystemet som rammer unge soldater med ødelagt helse.

- Arbeidet med dette er nesten mitt hjertebarn. Jeg føler et stort ansvar, sier statsråd Strøm-Erichsen til ABC Nyheter.

Et ukjent antall veteraner faller årlig utenfor ee offentlige systemene, men et grovt anslag lyder at inntil 100 soldater ikke fanges opp av de eksisterende sikkerhetsnettene - årlig.

I Forsvarsdepartementet ligger for eksempel allerede 50 reelle og potensielle erstatningssaker fra tidligere krigsveteraner til behandling.

I rapportene framkommer det at 70-90 prosent av soldatene klarer seg godt etter endt tjeneste. Hvert år sendes mellom 1200 og 1500 personer ut i internasjonale oppgaver.

- Disse påtar seg en særskilt risiko for Forsvaret og samfunnets interesser, sier Severin Vikanes fra Forsvarsdepartementet som også ledet en av arbeidsgruppene.

Men at man ikke klarer å tallfeste hvor mange som årlig faller utenfor systemene, blir tatt som et bevis for at det også er nødvendig med mer forskning.

Odd Helge Olsen, president i FN-Veteranenes Landsforbund, gleder seg over at arbeidet med økonomiske rettigheter har kommet i gang. Foto: Espen Schiager/ Forsvarets mediesenterOdd Helge Olsen, president i FN-Veteranenes Landsforbund, gleder seg over at arbeidet med økonomiske rettigheter har kommet i gang. Foto: Espen Schiager/ Forsvarets mediesenter

I dag er det slik at en tidligere soldat kan havne på uføretrygd tidlig i 20-åra. I tillegg er det mulig å få en engangserstatning.

Det vil være økonomisk smalhans. På grunn av manglende inntjening vil veteranen da kun få 170.000,- kroner i trygd. De som klarer å ikke bruke opp hele engangserstatningen, men derimot spre den vil kunne få m lag 230.000,- kroner i årsinntekt.

- Det er et behov for å styrke veteranenes rettigheter, fastslår forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Nå sender hun de to rapportene ut på høring, men det skal svært mye til at arbeidsgruppenes anbefalninger ikke blir etterfulgt.

- Noe er allerede satt i gang. Resten må vi ta etterhvert. Nå skal vi vurdere den videre framdriften i departementet, men dette skal iverksettes fort, sier Strøm-Erichsen til ABC Nyheter.

Et stridsspørsmål er veteranorganisasjonenes krav om en egen krigspensjon. De mener dagens sivile samfunn og regler ikke har klart å fange opp de særegne behovene som veteranene har.

Fra de ulike organisasjonene fikk likevel dagens regjering skryt for å ha satt igang arbeidet. Presidenten i FN-Veteranenes Landsforbund, Odd Helge Olsen, kalte de to rapportene for milepæler. Han ga også den forrige regjeringen et lite stikk:

- Før 2005 skjedde det svært, svært lite, sa han og takket dagens statsråd for innsatsen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen ville derimot ikke kritisere sine forgjengere for innsatsen, selv om hun sier seg enig i at dette er en mørk side av en villet norsk utenrikspolitikk.

- Det skal være et adelsmerke for oss at vi tar vare på veteranene våre, slår hun fast.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Foto på ABC Startsiden: Forsvarets mediesenter

Personvernpolicy