Bryter regjeringens etikkråd

Forsvaret kjøper datautstyr til 140 millioner kroner til F310-fregattene fra et selskap Finansministeren fordyr Oljefondet å investere i. Foto: Scanpix

Det amerikanske selskapet Lockheed Martin har nylig inngått avtale med Forsvaret om å levere teknisk support til de nye F310-fregattene. Selskapet står samtidig på listen over selskap som Finansdepartementet ikke vil investere oljepengene i.

- Hvis vi mener at det er feil å investere i denne typen selskaper så er det også vanskelig å argumentere for at vi skal kjøpe våpen av dem, sier forskeren Kristian Berg Harpviken ved PRIO.

Kontrakten, som ifølge CNN Money.com er verd 23 millioner dollar (140 millioner norske kroner), er inngått med den amerikanske marinen som igjen har Lockheed Martin som underleverandør. Leveransen omfatter teknisk support til det avanserte datasystemet ombord i de fem fregattene.

Lockheed Martin leverer også annet utstyr til det norske forsvaret, blant annet flere Hercules transportfly og målsøkingsverktøy til F16-fly.

- En ting er å ha et tett forsvarssamarbeid med land som bruker klasevåpen. Men her er det også et spørsmål om å kjøpe utstyr fra private produsenter som lager denne typen våpen. Vi vet jo også at det er et samrøre på dette området i USA mellom myndigheter og private produsenter, sier Harpviken.

Produserer deler til klasevåpen

Den amerikanske teknologi-giganten er ett av 20 selskaper som Finansdepartementet har trukket fra sin liste over selskaper som de investerer penger i fra Oljefondet, eller Statens pensjonsfond – utland, som fondet offisielt heter.

Svartelistingen skjedde i august 2005 etter anbefaling fra Oljefondets etikkråd, med bakgrunn i at Lockheed-Martin produserer komponenter som inngår i klasevåpen.

Etikkrådets anbefalinger baserer seg på Oljefondets etiske retningslinjer. Her står det blant annet at selskaper som produserer sentrale komponenter til «særlig inhumane våpen», skal utelukkes fra fondet. Det ble i Revidert nasjonalbudsjett 2004 lagt til grunn at klasevåpen kan høre til denne kategorien våpen.

NUPI-forsker Nina Græger stiller seg litt undrende til at to departement har helt forskjellig praksis på dette området.

- Jeg vil tro dette mest av alt er et samkjøringsproblem mellom Forsvars- og Finansdepartementet. Jeg regner med at det er manglende kontroll med dette kjøpet fra Forsvarets side, sier Græger, som sier hun ikke kjenner detaljene i saken og uttaler seg på generelt grunnlag.

- Oljefondets regler gjelder ikke for oss

Ifølge statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet er imidlertid Forsvarets avtale med Lockheed-Martin gjort i full forståelse med Finansdepartementet.

- Dette er verken spesielt rart eller dramatisk. Vi har et klart skille mellom eierskap og hvem vi handler med. Finansdepartementet har en streng standard på hvilke selskaper de investerer i. Men Forsvarsdepartementet har ikke et tilsvarende regelsett med hensyn til hvem vi handler med. Det hadde vært utrolig mye vanskeligere å praktisere. Dette er varer som er særlig kompliserte, og vi er ute etter å få det beste produktet, sier Barth Eide.

- Oljefondets regler gjelder ikke for oss, slår han fast.

Nina Græger mener imidlertid det kan gi litt forvirrende signaler.

- Idealet er jo at man har en konsistent politikk på dette feltet.

Fregattprosjektet

De fem fregattene, som leveres av det spanske verftsgruppen Izar, er Forsvarets største investering noensinne. 21 milliarder kroner er totalkostnadene for fartøyene.

To av dem, KNM Fritjof Nansen og KNM Roald Amundsen, er hittil sjøsatt. De tre neste, KNM Otto Sverdrup, KNM Helge Ingstad og KNM Thor Heyerdahl, leveres innen 2010.