Et sikkert nett for politi, brann og helse vil koste 7,7 milliarder kronerDobbelt så dyrt Nødnett

I sommer opprettet justisminister Knut Storberget et eget direktorat for nødkommuikasjon. Nå bekrefter direktør Tor Helge Lyngstøl at Nødnettet blir dobbelt så dyrt som tidligere antatt. Foto: Scanpix

Like før jul inngikk staten avtale om å bygge ut et nytt nødnett for brann-, politi- og helseetatene. Innen 2011 skulle 3,6 milliarder kroner brukes på dette. Men nå viser det seg at sluttsummen blir mer enn dobbelt så stor.

For når en svært langsiktig driftsavtale også inkluderes dobles utgiftene for det offentlige nødnettet. Sluttsummen viser seg å bli 7,7 milliarder kroner og ikke «bare» 3,6 milliarder.

- Jeg kan bekrefte at sluttsummen vil havne rundt der, sier direktør Tor Helge Lyngstøl i det nyopprettede Direktoratet for nødkommunikasjon, til ABC Nyheter.

- Dette er helt nye tall for meg, sier lederen av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite, Per Sandberg (Frp).

Denne komiteen har nå overtatt behandlingen av Nødnett-prosjektet, noe som tidligere tillå Justiskomiteen. Fremskrittspartiet har hele tiden vært kritisk til Nødnettsprosjektet og heller ønsket seg en utbygging hvor nettene til dagens kommersielle aktører ble utnyttet.

Sandberg er derfor svært kritisk til at driftskostnadene har vært holdt adskilt når utgiftene har blitt diskutert.

- Det er ikke holdbart. Det kan jo være at noen har hatt en agenda for å sikre seg monopol på dette.

- Og hvis det er riktig, så blir det veldig interessant å evaluere prosjektets første trinn. Jeg mener at det ennå ikke er for sent å reveresere dette, sier Sandberg til ABC Nyheter.

Omtaler ikke driftskostnader

På hjemmesidene til Direktoratet for nødkommunikasjon heter det om kostnader at «Utbygging av et nytt nødnett er en stor teknisk oppgave og et økonomisk løft for samfunnet. Den totale utbyggingen er anslått til å koste 3,6 milliarder kroner (2004-kroner)».

Driftskostnadene omtales derimot ikke.

Da Stortinget behandlet saken 18. desember i fjor sa ansvarlig statsråd Trond Giske, følgende:

- Anskaffelsen av landsdekkende nett kan gjøres innenfor den kostnadsrammen på 3,6 milliarder kr som tidligere er fastsatt, men da med et litt dyrere første utbyggingstrinn.

Giske håndterte Nødnett-saken for regjeringen og var settestatsråd for justisminister Knut Storberget. Heller ikke i løpet av denne åpne stortingsbehandlingen ble de gigantiske driftskostnadene nevnt.

- Lite fokus

Nødnettet skal sikre kommunikasjonen for brann, politi og helseetatene. Alle landets 326 kommunikasjonssentraler må byttes ut. I tillegg skal det kjøpes inn rundt 40.000 håndholdte og bilmonterte radioterminaler og det skal installeres teknisk senderutstyr en rekke steder.

Den langvarige driftsavtalen på alt utstyret er også inngått med utbyggerne i Nokia Siemens Networks (NSN). Den strekker seg helt fram til 2026.

De årlige driftsutgiftene anslås til å være 200-250 millioner kroner, og dermed kan man plusse på mer enn 4 milliarder ekstra til sluttsummen.

- Det har vært lite fokus på disse tingene, innrømmer Nødnett-sjefen.

- Men vi har vært veldig åpne på dette. Dette skal være kjent - også for Stortinget, mener Lyngstøl.

Nødnett-direktøren innrømmer at de ikke har kommunisert driftskostnadene i særlig grad, men mener at det har sammenheng med at dette er «livssykluskostnader, og når man for eksempel snakker om krotnader til en bro, så inkluderes jo heller ikke driften».

I tillegg er det slik at driften skal finansieres via budsjettene hos de enkelte brukerne - brann, politi og helse. Hvordan fordelingsnøkkelen blir mellom de ulike etatene behandles for tiden i departementet og blir først offentlig om en måneds tid.

Ingen ny konkurranse

I følge Tor Helge Lyngstøl var det staten som ønsket en langsiktig driftsavtale for å få sikkerhet omkring sine kostnader. Han sier også at de prisene man har oppnådd ikke ville vært mulig hvis men bare inngikk avtale om utbygging av første fase med NSN.

Tidligere i år ble det kjent at det er forsinkelser knyttet til første fase - området rundt Oslofjorden. Det skal så foretas en evaluering før fase to iverksettes, det vil si utbyggingen for resten av landet (96 prosent av totalt landområde).

- Hvis denne evalueringen er positiv, så vil det ikke bli noen ny konkurranse, sier Lyngstøl som fortsatt tror det vil være mulig å realisere den fysiske utbyggingen av gigantprosjektet i løpet av 2011.

Avtalene med NSN strekker seg nesten 20 år frem i tid. Tor Helge Lyngstøl innrømmer at det er snakk om «en dristig øvelse».

- Bare tenk på hva vi hadde av teknologi i 1988, sier han.

Kostnadene kan også bli høyere. I det nye nødnettet legges lista svært høyt for sikkerhet. Nødnettsdirektør Tor Helge Lyngstøl avviser ikke at det kan bli nødvendig å oppgradere også andre tekniske systemer i de ulike etatene for å følge opp disse strenge kravene.

- Ja, det kan komme, sier han.