- Genistrek av A-pressen

- Mye tyder på at det snart blir mye vanskeligere å være utenlandsk aktør i russiske selskap. Dette er nok akkurat den rette tida for å trekke seg ut av Komsomalskaya Pravda, sier medieforsker Johann Roppen til ABC Nyheter.

- Dette er nok et meget lønnsomt trekk, sier medieforsker Johann Roppen om A-pressens ønske om å selge seg ut av Russlands største avis (Foto: Høyskolen i Volda)

I går kom nyheten om at det norske mediekonsernet A-pressen vil selge sin andel av Russlands største avis, Komsomalskaya Pravda. Konsernsjef Even Nordstrøm ville ikke kommentere saken til overfor ABC Nyheter.

Lite makt

- Vi ser jo at Putin nå gjør ulike ting for å få kontroll i forkant av det nye presidentvalget. Mediene er nå ofte i hendene på Putins kompiser. Det vil nok bli vanskeligere å være et utenlandsk selskap, fordi alt du gjør vil bli oppfattet som innblanding.

Roppen synes ikke man kan si at A-pressen med dette er ansvarlig for at Putin legger hånd på enda et avishus:

- Som minoritetsaksjonær er det begrenset hvor mye makt A-pressen har. Det er nok lite de kunne gjort for å forhindre at Putin tar makta over mediene, sier Roppen.

Romania neste?

A-pressen skriver på sine nettsider at eierskapet i Komsomalskaya Pravda er «en god plattform for videre utvikling av A-pressens medieengasjement i Russland. Videre posisjonering i det russiske mediemarkedet skal skje med utgangspunkt i denne porteføljen og de etablerte partnerrelasjonene».

Ved å trekke seg ut nå, sikrer A-pressen seg et utbytte på rundt fire ganger det de kjøpte aksjene for. A-pressen har også aksjer i andre russiske aviser. Johann Roppen mener at hvor de investerer overskuddet etter uttrekningen fra Komsomalskaya Pravda, vil avsløre om A-pressen nå er i ferd med å trekke seg fullstendig ut av Russland.

- Baltikum-landene er nok tryggere å investere i nå enn land som Russland, der demokratiseringa ikke har gått så fort som ventet. Veldig mange norske bedrifter har jo nå flyttet til nettopp Baltikum. Videre vil kanskje norske medieaktører se til Romania og Bulgaria, der arbeidskraften fortsatt vil være billig.

(Forsidefoto: Scanpix)