Truer med veto mot EU-reformer

Polen truet fredag kveld med å kaste EU ut i en dyp krise ved å stanse en avtale om EU-reform.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Brussel (NTB-Kjetil Elsebutangen): Polens statsminister Jaroslaw Kaczynski sa ved 20.30-tiden fredag nei til kompromissforslaget som var lagt fram av det tyske EU-formannskapet på toppmøtet i Brussel.

Polens statsminister Jaroslaw Kaczynski er misfornøyd med de foreslåtte stemmereglene som vil svekke landets tyngde i EU. Fredag kveld truet han med veto. Foto: ScanpixPolens statsminister Jaroslaw Kaczynski er misfornøyd med de foreslåtte stemmereglene som vil svekke landets tyngde i EU. Fredag kveld truet han med veto. Foto: Scanpix

Polen er misfornøyd med de foreslåtte stemmereglene som vil svekke landets tyngde i EU i forhold til i dag.

– Hvis du spør meg nå, vil jeg si at forhandlingene vil ende med et veto. Det som er blitt foreslått for oss er ikke nok til at vi kan akseptere, sa statsministeren på polsk TV.

Det var hans tvillingbror og landets president Lech Kaczynski som fra toppmøtet i Brussel hadde bedt statsminister og regjering i Warszawa ta stilling til det tyske forslaget. Det var ikke umiddelbart klart hvor mye mer forhandlingsrom det var på polsk og tysk side.

Kalddusj

Utspillet fra Warszawa kom som en kalddusj i Brussel, der det fredag ettermiddag og tidlig kveld kom flere signaler om et mulig gjennombrudd. Tysklands kansler og sittende EU-leder skal ha kommet Polen i møte med et forslag om å utsette innføringen av det nye stemmesystemet som polakkene er misfornøyd med.

En utsettelse til for eksempel 2014 kunne gitt Polen økt forhandlingstyngde når EU i 2008-2009 skal gi seg i kast med en gjennomgang av EUs langtidsbudsjett.

Briter på glid

Storbritannias statsminister Tony Blair virket også som han var på glid mot en kompromissavtale. Britene hadde på forhånd gjort det klart at de ikke vil overføre makt fra London til Brussel i utenrikspolitikken, på justisområdet, eller når det gjelder kontroll over skatt og trygd.

Dessuten vil de ikke at et charter om grunnleggende rettigheter skal gjøres juridisk bindende.

Det så likevel ut til at man var i ferd med å finne en løsning der Storbritannia ville bli innvilget såkalte «opt outs», eller unntak, på noen av de vanskeligste områdene.

Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen var fredag ettermiddag optimist på dette punktet.

– Jeg tror det lar seg gjøre å finne en løsning på de britiske ønskene. Det er spesifikke britiske ønsker som det kan finnes spesifikke britiske løsninger på, sa Fogh Rasmussen.

Enig om utenrikssjef

EU-landenes ledere ble også enige om opprettelsen av en ny utenriksministerstilling i EU, riktignok under et annet navn. Stillingen vil få tittelen høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Det vil være en sammenslåing av stillingen til den utenrikspolitiske koordinatoren Javier Solana, som representerer medlemslandene (ministerrådet), og utenrikskommissæren Benita Ferrero-Waldner, som sitter i EU-kommisjonen.

En strid om hvorvidt EU burde skrive svart på hvitt at det er et mål å arbeide for fri og uhindret konkurranse, ble også løst. Det var Frankrikes president Nicolas Sarkozy som krevde endringen. Flere land stilte spørsmål ved om det kunne så tvil ved prinsippet om fri konkurranse, men det ble avklart på lunsjen.

– Vi er enige om at det indre marked skal bygge på fri konkurranse. Det er godt nok for oss, sa Fogh Rasmussen.

Personvernpolicy