Lyspærer blir gammeldags

Lyspærer blir gammeldags
Lyspærer blir gammeldags

Vanlige lyspærer er på vei inn i mørket. Nye teknologiske løsninger kan redusere energiforbruket ved belysning med inntil 90 prosent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Illustrasjonsfoto:

ABC Nyheter - Ankara: Økt fokus på energieffektiv belysning har fått mange land, deriblant EU-landene og Norge, til å vurdere forbud mot bruk av tradisjonelle lyspærer.

Men fortsatt er det usikkert hvor miljøvennlige dagens sparepærer egentlig er.

Forskning på nanoteknologi, gjennomført ved det private universitetet Bilkent i den tyrkiske hovedstaden Ankara, kan vise vei ut av mørket.

Den prestisjetunge journalen Nanotechnology viet nylig førstesiden til at ny teknologi åpner for at såkalt LED-basert belysning vil kunne erstatte tradisjonell belysning – i hjemmet, i bilen og i industriell sammenheng.

- LED basert belysning i seg selv er ikke noe nytt, men muligheten til å skape lys av høy kvalitet ved bruk av nanokrystaller, muligheten til å kontrollere lysets intensitet, toner og varmetemperatur, det er nytt, forklarer professor Hilmi Demir i et intervju med ABC Nyheter.

Hilmi Demir og hans forskerstab ble gitt forsideplass i den prestisjetunge journalen Nanotechnology. Deres forskningsgjennombrudd sannsynliggjør nå at LED-basert belysning vil kunne erstatte tradisjonell belysning – i hjemmet, i bilen og i industriell samHilmi Demir og hans forskerstab ble gitt forsideplass i den prestisjetunge journalen Nanotechnology. Deres forskningsgjennombrudd sannsynliggjør nå at LED-basert belysning vil kunne erstatte tradisjonell belysning – i hjemmet, i bilen og i industriell sam

Professoren som sin bakgrunn fra Stanford og har arbeidet som forsker i IT-selskapet Intel, har nå 18 forskere i sin avdeling.

- Ved å la nanokrystaller istedenfor fosfor omslutte LED kilden er dette nå mulig, forteller Demir.

Effektivisering av belysning kan være av stor betydning for kampen mot global oppvarming. Belysning tar rundt 20 prosent av verdens energiproduksjon. Energieffektiv belysning kan redusere dette med over 60 prosent og dermed kutte verdens energiproduksjon med over 10 prosent.

- Vi snakker om en reduksjon i utslipp av karbondioksid på 300 millioner tonn årlig, sier Demir.

Konkurransedyktig alternativ

Ny LED-basert teknologi vil tilby mer fokusert lys enn andre typer belysning.

- Mens andre typer belysning lyser i alle retninger, og gjerne har stort varmetap, kan LED lyse opp der du trenger det med minimalt svinn, sier professor Demir.

- Fortsatt gjenstår det utfordringer for forskerne, blant annet relatert til lysstyrken som kan tas ut av LED-belysning. Og det vil ta tid før teknologien blir kommersielt tilgjengelig, spår han.

- LED-basert belysning vil etter hvert ta sin plass ved siden av andre alternative lyskilder, men det vil ta litt tid, sier professoren som mener bilindustrien kan være først ute.

- De har vist stor interesse. Vi kan regne med å se LED-basert belysning både som intern og ekstern belysning i biler innen fem år. For vanlig hjemmebelysning kan det ta litt lenger tid.

- Om 10 år vil nok LED-belysning være vanlig i konsumentmarkedet, men det avhenger av økonomi, lovgivning og så videre, forklarer Demir.

En ting er sikkert – når LED-basert belysning kommer, kommer det for å bli. En LED-pære varer i snitt 23 år!

Viktigst for fattigste

Det er kanskje verdens fattigste som vil dra størst nytte av den nye teknologien.

- Over en tredjedel av verdens befolkning mangler moderne belysning, men ved bruk av LED-teknologi vil det bli mulig for disse å få rimelig og trygg belysning.

Han forteller blant annet om canadiske Light Up The World Foundation, som ved hjelp av LED-belysning, mikrofinans og solcelleenergi kan tilby kostnadseffektiv belysning til dette segmentet.

En suksesshistorie

Demirs avdeling står bak en rekke patentsøknader, og jobber mot lokale industriledere som Arcelik for å kommersialisere sin teknologi. Forskningen er finansiert av Tyrkias forskningsråd TUBITAK i samarbeid med EU gjennom EUs rammeverk for forskning, FP6.

Og mens ringvirkningene for universitetet og det lokale næringsliv er viktig, er det en idealist som står bak gjennombruddet.

- Det vi driver med er grunnforskning. Det skal i første rekke være til gode for hele menneskeheten, sier han med et smil.

Personvernpolicy