Berget med et nødskrik

Oppsummering: På ABC Nyheter kan du de neste ukene følge gründeren Kaare Skevik jr. i jakten på kapital. Hittil har han blant annet vært innom travbanen og solgt bøker på Finn.no. Denne uken holder han seg i bøkenes verden, men på en litt annen måte.

Uke 5:

Jeg befinner meg i et vakuum hvor jeg føler lite progresjon, selv om jeg altså med et nødskrik klarte å karre meg over sperregrensen på kroner 1600,00. For takket være fire nye solgte bøker som kom som bestilling på mail, og en fullklaff på 255 kroner på Langoddsen, nådde min samlede kapital denne uken den magiske grensen på kroner 1600,00. Faktisk er den på kroner 1623,50. Egentlig ganske imponerende. Men vakuumet er der, og jeg føler at jeg på en måte sitter i klistret. Fullstendig fanget. Denne og de to neste ukene blir nemlig på mange måter svært kritiske. For igjen må jeg doble, og i løpet av den kommende uken må jeg simpelthen skaffe kroner 1 576,50. Og det er vel heller tvilsomt om jeg greier å selge nok bøker til å dekke inn for dette beløpet. Det er vel også tvilsomt at gambling vil gi et såpass høyt utbytte.

Kaare Skevik jr.

Visst har jeg nå nok penger til å handle rimelig på auksjoner for så å selge produktene på Finn.no. Men tidsperspektivet bekymrer meg. Jeg føler nemlig at ukene raser av gårde og jeg med, og fra jeg mottar eventuelle varer jeg kjøper på auksjon til jeg får de på døra, kan ta flere dager. Så skal varene legges ut på Finn.no og da kan det gå noen dager før noen eventuelt kjøper, og enda noen dager før jeg har pengene på konto. Da fanges jeg i tidsklemma i henhold til kjøreplan og skjema. Så skal altså kroner 3200 dobles til kroner 6400 uken deretter. Og jeg innser at disse ukene faktisk blir de mest kritiske ukene hvor jeg har svært lite albuerom siden jeg ikke har nok til å gå på børs.

Jeg må derfor prøve å komme opp med noe genialt, selv om jeg akkurat for øyeblikket er ganske så blank og tom. Ikke kan jeg spille på Primitivaen heller. For skal jeg åpne en ny konto i min spanske bank, må jeg ha en adresse på Gran Canaria og det rekker jeg foreløpig ikke å ordne. Uten en spansk konto får jeg da altså ikke spilt på Primitivaen på internett. Omtrent «Catch 22».

Skjønt, jeg kan faktisk ha en joker i ermet. For jeg har begynt å kontakte forlagene for å se om ikke serien kan utgis i bokform. Det første forlaget jeg kontaktet var Damm, men redaktøren var noe usikker på prosjektet. Som serie mente han den var god, men i bokform? Tja. Men, han vil gjerne bli oppdatert underveis, het det i en grei og hyggelig mail.

Jeg depper imidlertid ikke og fortsetter på listen, og nå ringer jeg Gyldendal. Selv om jeg fortsatt synes ideen er god, er jeg usikker og liker vel egentlig ikke å selge meg selv. Men siden jeg fortsatt er forholdsvis ubemidlet og uten sekretær som kan ordne ting for meg, maner jeg meg opp, slår nummeret og møter en hyggelig sentralborddame som geleider meg videre til riktig person. Og så svarer han omtrent med en gang og av ren forfjamselse skvetter jeg til, blir helt stum før jeg stotrer:

- Hei, mitt navn er Kaare Skevik jr. Jeg,... jeg,... er journalist og forfatter og lurer på om du har litt tid til meg?

- Går greit det, fyr løs.

Jeg forteller om prosjektet og om responsen på serien så langt og selger meg etter beste evne. Og synes muligens å lykkes. For mannen ler, høyt og hjertelig og så spør han.

- Hva er tanken med boken?

- Jo, altså,... jeg ser for meg at den kan bli nærmest en lærebok i hvordan skaffe kapital, hvordan lære seg å tenke penger og avkastning. Og så ser jeg for meg at etter hvert kapitel lar vi en økonom vurdere det jeg har gjort inneværende uke, om jeg har gjort alt riktig, eller om jeg burde tenkt annerledes. Og så legger vi til vedkommendes kommentar.

- He, he. Morsomt. Dette høres jo unektelig ganske gøy ut. Kanskje til og med en bok for allmennavdelingen?

- Å?

- Ja, hvorfor ikke?

- Gjerne for meg. Og litt av tanken er jo at jeg får et forskudd på kroner 40.000 og kan gå på børs.

- He, he... Igjen ler han hjertelig mens jeg får en klump i halsen. Dette er vist ganske morsomt.

- Men nå vil du vel kanskje sitere meg og da? I artikkelen?

- Hæ? Nei... ja... altså. Det er vel egentlig opp til deg om du vil bli sitert?

- Helst ikke.

- Greit for meg det.

- Fint. Men jeg synes tanken er morsom. Kan ikke du maile meg linkene til artiklene og litt bakgrunnsinformasjon om deg selv, så tar vi den derfra.

- Flott. Takk skal du ha! Skal gjøre det med en gang.

- Bare hyggelig.

Jeg får mailadressen, takker nok en gang og klokken 14.33 tirsdag ettermiddag er mailen sendt og 14.45 sjekker jeg mailboksen, men... ingen ting. Ikke annet enn spam. Noe jeg for øvrig får masser av om dagen. Det meste fra ulike finansforetak som tydeligvis har fått med seg serien.

Kanskje er jeg nå noe utålmodig men jeg vil så gjerne få serien utgitt i bokform. Både for forskuddets del, som jo vil lette mine muligheter for videre å kunne greie å øke investeringene i det planlagte tempoet. Men også fordi jeg faktisk tror at boken er liv laga. Skjønt, med bøker vet man aldri. Dette markedet er knalltøft og konkurransen hard.

15.10. Igjen sjekker jeg mailen, men...nada som man sier på Kanariøyene. Ingen verdens ting. Ikke en gang en jæklare spam. Og muligens er jeg på villspor, kanskje er ikke ideen så genial som jeg først hadde innbilt meg. Hvis jeg da ikke bør slå meg til tåls med at ting tar tid.

Hadde jeg bare hatt en bil, ville jeg faktisk ha solgt den og kjøpt meg en langt rimeligere en og på den måten frigjort mye kapital. Men siden jeg er miljøbevisst og ikke spesielt velhavende, har jeg altså ingen bil og må satse på egen oppfinnsomhet. Jeg sjekker mailen for n´te gang. Det er fortsatt tirsdag og klokken er blitt 15.38 og fortsatt ikke et ord fra forlaget. Nada! Hvor lang tid trenger de egentlig til å bestemme seg? Skjønner meg ikke helt på forlagsbransjen. Opplegget er jo genialt? Eller? Uansett, jeg må i banken og før jeg går sjekker jeg mailen enda en gang. Og utrolig nok! Gyldendal har svart! Jeg sjekker tidspunktet. 15.48! Klokken fuc...15.48 svarte han meg! Med følgende kommentar:

Hei Kaare,

Morsomt. Jeg kommer tilbake til deg om noen dager!

Herregud! Det må jo omtrent være verdensrekord. At et forlag svarer positivt i løpet av 1 time og 15 minutter! Og nå smiler jeg fra øre til øre og lar meg henfalle til drømmen og ser for meg et nytt fata morgana hvor jeg kommer på Skavlands «Først og sist», hvor Fredrik Skavland spør: «...Og så har du samlet alle artiklene og gitt dem ut i bokform?», og jeg svarer «Ja», og selger straks 50 000 bøker. Og blir litt sånn kjendis. Så synes noen at jeg virker som en ganske humoristisk fyr og jeg havner derfor på «Nytt på nytt» fordi de trenger nye kjendiser. Ganske så tørke der om dagen. Og selger ytterligere 10 000 bøker, og da kan ikke Tomas og Harald være dårligere. For når de to skal konkurrere i «Senkveld» på TV2 om hvem som er den beste investoren, får jeg jobben med å åpne konvolutten, selger enda noen tusen eks av boken og alt er som det skal være i norsk underholdningsverden.

Gyldendal kommer altså tilbake til meg om noen dager. Altså... I dag er det som alt nevnt tirsdag. Noen dager kan da være torsdag, hvor jeg har deadline og hvis han svarer innen da... da! Da kan jeg faktisk ha utvidet kapitalen til hyggelige kroner 41.623,50! På fem uker! Helt, helt utrolig. Hvis han da ikke sier nei, sorry.

Men nå er deadline her, jeg har fortsatt ikke hørt mer fra Gyldendal og går svært spent inn i min sjette uke, og først om noen dager vet jeg om jeg har lagt gullegget eller ei.