Urent trav

Kaare Skevik juniors konstante jakt på kapital til diverse prosjekter fortsetter på ABC NYheter. Med hell. Denne gangen har han gamblet på travbanen.

Uke 4

Etter at nok en bokbestilling tikket inn på mail, koblet min gode venn Frank Aleksandersen meg til kusken Hans Christian Holm som rådet meg til å spille «Dagens Dobbel», et råd jeg fulgte og fredag spilte jeg på hest 3 og 7 i Dagens Dobbel 1 og hest nummer 3 og 5 i Dagens Dobbel 2. Jeg valgte en rekkepris på 50 kroner og den totale innsatsen ble på 200.

Så skjer underet. Bongen går inn med en odds som gir meg kroner 500,06 og når jeg trekker fra innsatsen på kroner 200, sitter jeg faktisk igjen med 300 kroner i netto, og totalen min økes til NOK 1.114,56. I tillegg ber en venn meg om en tjeneste og vil som motytelse kjøpe en signert bok av «Trønderrockens historie - Drunk and happy». Jeg kan putte ytterligere kroner 100 på konto som øker til kroner 1.214,56. Jeg har passert den magiske tusenlappgrensen.

Men nå har spilldjevelen invadert mitt indre, og jeg velger å fortsette med gamblingen. Lørdag konfererer jeg igjen med mitt nye bekjentskap, kusken Hans Christian Holm. Men nå er han litt mer forsiktig. Løpene på Sørlandet Travpark er ganske vriene og han prøver å sette opp en V75-bong for meg, men det blir så mange hester i hvert løp at jeg må roe litt ned. Jeg er ikke i nærheten av å ha råd til bongen og vi legger V75 på is. Hvis jeg skal spille V75, anbefaler han meg å heller satse på en lynbong til 96 kroner. Det er mer i min gate, rent økonomisk.

I stedet skal vi spille en ny runde med Dagens Dobbel. Men, hest 6 i løp 10 vinner noe overraskende, og kapitalen min går tapt. For evig tid. Jeg velger imidlertid å fryse den resterende kapitalen mens den ennå er såpass i pluss, og med 1.068,50 i kassabeholdning vurderer jeg mine framtidsutsikter. Så viser det seg at et andelslag fra Bærum stikker av med premiepotten på 32,6 millioner kroner. Fuc… 32,6 millioner. Herregud! Men jeg skal ikke klage. Jeg nærmer meg den femte uken hvor jeg skal doble 800 kroner til 1.600 og jeg mangler kun kroner 535,50 og det burde være innen rimelighetens grenser.

Kaare Skevik jr.

Så langt har jeg hatt flaks. Jeg har fått god hjelp fra venner og bekjente, og det hele har hatt et litt tilfeldig preg over seg. Nå vil jeg gå mer vitenskapelig til verks og lager en analyse, en oversikt over hvilke muligheter jeg har de nærmeste ukene til fortsatt å klare å doble innsatsen. Og de er som følger:

Salg av bøker og andre eiendeler. Salget av «Trønderrockens historie – Drunk and happy» går på en måte litt av seg selv på Finn.no, jeg må bare intensivere markedsføringen i andre kanaler.

Gambling. Litt flaks skal man ha. Velger å fortsette en stund til, men med forholdsvis lave innsatser. Og velger da enten hest eller Langoddsen.

Auksjoner. Verd en innsats når jeg har nok penger på konto og finner de riktige produktene.

Sponsorater. Burde kunne være aktuelt etter som serien utvikler seg og jeg får statistikken på bordet. Muligens i grenseland for korrupsjon, men i business er vel det meste tillatt. Skjønt Økokrim deler nødvendigvis ikke denne oppfatningen.

Aksjer og obligasjoner. Absolutt aktuelt når jeg passerer de magiske 6.400 kronene i uke 7.

Kjøp og salg av valuta. Vet lite om det, men kan være en mulighet.

Bokkontrakt med forskudd. Samle alle artiklene, legge til kommentarer i etterkant av hver artikkel og gi de ut i bokform. Kanskje med arbeidstittel: «Bli din egen investor». Ikke ueffen. Kanskje, kanskje… Hvis da ikke alt skjærer seg om noen uker og tittelen blir mer som en Terje Tysland-låt: «På tryne igjen». Men med den markedsføringen serien har, burde dette være interessant for de fleste norske forlag.

Auksjonere meg selv bort til en middag? Vel,… Siden jeg ikke har helt samme status som Hugh Grant og i tillegg er en forholdsvis trøtt og kjedelige person og en rimelig gammel satt mann, så faller den vel på sin egen urimelighet.

Donere organer? Selge organene «up front». Motta pengene nå, så kan legevitenskapen gjøre hva de vil med meg i ettertid. Når ettertiden en dag måtte komme. Men, også denne er vel litt i grenseland. For levra vil neppe innbringe noe som helst, og det er vel også heller tvilsomt om noen andre bør ha den. Det samme med nyrene. Hjernen er vel omtrent på samme nivå og milten vet jeg lite om. Og da er det vel ikke så innmari mye fornuftig igjen.

Import – eksport. Men av hva? Kanariske produkter siden jeg har bodd flere år på Gran Canaria? Jeg bør kanskje tenke litt i de baner.

Gå med Aftenposten? Og ta jobben fra ungdommen? Nei,…

Investere i eiendom? Kjøpe slitne leiligheter som en gjeng polakker pusser opp i turbofart i løpet av én uke for så å selge dem for dobbel pris? Ligger i tilfelle et par måneder fram i tid.

Gigolo? Fullstendig på trynet, totalt ubrukelig, selv med spons fra Pfizer.

Etter denne grundige analyse sitter jeg igjen med følgende prioriteringer.

Prio:
Salg av bøker etc.
Gambling
Auksjoner
Aksjer og obligasjoner
Valutaspekulasjon
Bokkontrakt med forskudd
Sponsorat
På vent:
Import - eksport
Investere i eiendom
Vraket:
Auksjonere meg selv bort på middag
Donere organer
Gå med Aftenposten
Gigolo

Men hva sier så fornuften? Jo, den sier følgende. Skaff meg en bokkontrakt og få et forskudd på 40.000 kroner. Da gjør jeg et kjempejafs, og som i monopol kan jeg flytte fram til uke 10 og har da seks uker på meg hvor jeg kan investere pengene i aksjer, og det gir et litt bedre tidsperspektiv. Da får jeg litt mer albuerom og kan puste litt lettere.

Hvis jeg får meg en solid sponsor i løpet av disse seks ukene, kan jeg i tillegg selge flere trønderrockbøker, gjøre en del mer gambling og prøve meg på auksjoner. Da bør jeg i uke 11 faktisk ha klart å passere den andre magiske grensen som er på 102.400 kroner, og derfra må jeg satse alt hva remmer og tau kan holde. Men, jeg har mange gode hjelpere og bør klare å dra den i land.

I løpet av de siste ukene har jeg fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger, også fra venner på Gran Canaria. Og det varmer. Men det får meg også til å tenke. For hvis jeg ikke husker helt feil, har jeg fortsatt residencia (oppholdstillatelse) i Spania, og den varer fram til august, 2008. Og det vil igjen si at jeg kan opprette en ny bankkonto i min gamle filial i banken Santander i Arguineguin. Så kan jeg igjen dyrke min hobby fra den tiden jeg bodde på øya. Nemlig spille på de spanske lotteriene «La Primitiva, Bonoloto, ONCE» og hva de nå heter alle sammen. Og siden jeg som alt nevnt har residencia, vil eventuelle større gevinster være skattefrie siden jeg spiller i et land hvor jeg oppholder meg lovlig. Jeg trenger ikke en gang rent fysisk befinne meg på øya, jeg kan ganske enkelt spille via Internett.

Jeg finner spillsiden, klikker meg inn og sjekker ukens potter som så ofte før er formidable. For i neste lørdags trekning av La Primitiva er førstepremien på 15 millioner euro (Ca. 124 millioner NOK). Om jeg tar den, er jeg alt oppe i uke 21 og har glatt hoppet over 16 uker og kan makelig bruke disse ukene på å investere de 124 millionene, for så å være i havn med 209 millioner 12. juli!

Men det finnes flere muligheter. For i søndagens trekning av El Gordo er førstepremien på 17,9 millioner euro (Ca.149 millioner NOK), ikke så ille det heller. El Quinigol frister imidlertid med hele 150 millioner euro (Ca. 1,25 milliarder NOK). Dessverre viser det seg at jeg ikke rekker de to sistnevnte, siden jeg kobler meg for sent opp på nettet. Tror derfor jeg vil gå for lørdagens Primitiva, så får jeg se hvordan det ender.

Rent realistisk sett er nok bokkontrakten definitivt den mest interessante per dato. For en undersøkelse forsikringsskapet Vesta gjennomførte høsten 2005 viste at rundt 4 av 10 nordmenn ønsker å slutte i jobben og begynne for seg selv som gründere. Og 50 prosent av alle under 30 år kunne tenke seg å starte egen bedrift. Slik markedet har utviklet seg, må man tenke alternative måter å skaffe seg kapital på, hvis man ikke har mulighet til å lånefinansiere oppstarten. Det er nemlig slutt på den tiden da norske investorer går inn med kapital på idéer. Nå må idéene først realiseres og da - da kan det tenkes at investorene kommer med den nødvendige kapitalen. For alle som går med en gründer i magen vil jo boken min være midt i blinken.

Og, regnestykket, dét er jo himla interessant. For hvis man luker vekk de eldste og yngste årskullene, kan altså rundt 40 prosent av den gjenværende norske befolkningen på tre millioner innbyggere være interessert i boken min, og det vil igjen si en potensiell målgruppe på 1,2 millioner gründere. Og 1,2 million solgte bøker, det…det er uhyggelig mange bøker. Med en utsalgspris på 249 kroner og en royalty på 17 prosent, vil jeg da få kroner 42,33 per solgte bok. Altså 50.796.000. 50 f… millioner!

Da bør jeg nok sporenstreks flytte permanent tilbake til Gran Canaria, registrere meg som kunstner og betale 12 prosent kunstnerskatt, om jeg ikke husker helt feil. Og da sitter jeg igjen med 44,7 millioner etter skatt! Bare i royalties! Så oversettes boken til svensk, dansk, finsk og,… og…. herregud! Va bra jag är!

Nå nøler jeg ikke, kaster meg sporenstreks over Gule Sider og blar febrilsk. Så finner jeg oversikten med forlag, noter nummer på nummer og gjør meg klar til å ta kontakt. Men, om jeg lykkes og får en forlagskontrakt, det vet jeg først i løpet av den kommende uken.