Studenter og fakultetsmedlemmer samlet seg ved University of California, Berkeley campus for å protestere mot Trump-administrasjonen 19. mars i år. Utdannelse – ikke sensur, står det på noen av plakatene. Foto: Godofredo A. Vásquez / AP / NTB
Frykt for omfattende hjerneflukt fra Donald Trumps USA
I korridorene på amerikanske universiteter og forskningslaboratorier har ett spørsmål blitt stadig mer vanlig blant forskere: Bør vi flytte utenlands?
– Alle snakker om det, forteller JP Flores, doktorgradsstudent i genetikk ved University of North Carolina.
Over 75 prosent av amerikanske forskere vurderer nå å forlate landet på grunn av president Donald Trumps politikk, ifølge en undersøkelse av over 1600 personer publisert i tidsskriftet Nature nylig.
– Trenden var spesielt uttalt blant unge forskere, ifølge tidsskriftet.
Universitetet Aix Marseille i Frankrike hadde i begynnelsen av april fått inn nærmere 300 søknader fra forskere som ønsker å forlate USA, skriver Khrono.
Mot mangfold og inkludering
Den amerikanske presidenten vil blant annet ha slutt på at skoler og universiteter kvoterer inn minoritetsgrupper eller på annen måte gir støtte til mangfold og inkludering i utdanningssektoren.
Det er en forlengelse av Trumps presidentordre som forbyr tiltak og programmer for mangfold, likestilling og inkludering.
Diskusjonen på amerikanske universiteter tok av etter at filosofiprofessor Jason Stanley, spesialist på fascisme ved Universitetet Yale, kunngjorde at han hadde sagt ja en ny stilling i Canada på grunn av Trump-administrasjonens «autoritære» tendenser.
Columbia University ga seg
– Jeg tok avgjørelsen da Columbia University ga etter, fortalte han til CBS News nylig. Jeg tok beslutningen på et brøkdels sekund.
Trump-administrasjonen hadde da truet universitetet med store kutt i finansieringen, og ledelsen ved Columbia sa at de gikk med på å ta skritt for blant annet å begrense propalestinske protester.
– Men det er ikke tiden for å krype sammen og være redd, mener Stanley, som la til at det «absolutt ikke er tvil om at USA nå er et autoritært land.»
Økende motstand
Det finnes flere røster som tar til motmæle mot det de ser som angrep på vitenskap.
– Kamper begynner å utspille seg i rettssaler, men disse kan ikke være de eneste arenaene for motstand. Et bredere og mer inkluderende forsvar av vitenskapen er nødvendig, skriver Fernando Tormos-Aponte, som er førsteamanuensis i sosiologi ved University of Pittsburgh i Nature.
Der forteller han at et program han driver ved University of Pittsburgh – som skal hjelpe studenter fra alle bakgrunner med å få forskningserfaring – ble stemplet som «woke» av den republikanske senatoren Ted Cruz. Han sier at en rekke kolleger opplever det samme.
– De som tror på vitenskapens betydning for samfunnets beste, bør styrke sin innflytelse ved å støtte bevegelser og allianser, og ved å fremme vitenskap og rettferdighet i det offentlige rom, mener Tormos-Aponte.
– Folk er så redde
Omfattende kutt i den føderale finansieringen til mange læresteder sammen med Trump trusler mot mange universiteter har gjort svært mange forskere bekymret for den akademiske friheten til USA.
– Folk er bare så redde, forteller Daniella Fodera, en doktorgradsstudent ved Columbia, til nyhetsbyrået AFP. Hun fikk sitt forskningsstipend kansellert.
Midt i usikkerheten har flere akademiske institusjoner de siste ukene kunngjort en ansettelsesstopp og en reduksjon i antall stillinger for doktorgradsstudenter.
– Dette ødelegger definitivt den akademiske løpebanen, sier Fodera, som studerer biomekanikk.
En surrealistisk tid
Karen Sfanos, leder for et forskningslaboratorium ved Johns Hopkins University, mener det er en surrealistisk tid for forskere.
– Vi vet ikke hva som vil skje med finansieringen. Det er ikke mange klare signaler, og ting endrer seg dag for dag, sier hun.
Særlig den yngste generasjonen treffes hardt av usikkerheten, mener hun.
Fodera forteller at hun nå har begynt å se aktivt på stillinger i utlandet.
Et generasjonstap
Med økende bekymringer blant amerikanske forskere, har flere europeiske og canadiske universiteter lansert initiativer for å tiltrekke seg noen av talentene. De trenger neppe å prøve veldig hardt.
– Jeg kjenner allerede forskere som har dobbelt statsborgerskap, eller som har familie i Canada, Frankrike og Tyskland. De sier at de tror de vil reise til disse landene og forske videre der de neste fem årene, sier lege Gwen Nichols.
Hun er leder for en forskningsgruppe for blodkreft og advarer om konsekvensene av en mulig hjerneflukt.
– Det vil kunne føre til at USA mister sitt lederskap innen biofarmasøytisk innovasjon. Men vi vil se problemene først om ti år, mener hun.
Stor hjerneflukt
Genetikkforsker Flores er enig.
– Det er ganske klart at det kommer til å bli en stor hjerneflukt fra amerikansk forskning, tror Flores.
En ung klimaforsker, som ber om å forbli anonym, forteller at hun har startet prosessen med å få EU-borgerskap. Forskeren forteller at kolleger i Europa har vist stor sympati for situasjonen.
Klimaforskeren er spesielt bekymret for de nyutdannede.
– De med minst ressurser og bakgrunn vil være de som kommer lengst bak i køen for stillinger ved europeiske institusjoner. Det kan føre til et generasjonstap for vitenskapen på tvers av alle disipliner, advarer hun.
