EU vil presse Russland med nye sanksjoner – Kreml raser

Så å si all kontakt mellom Washington og USA er nå frosset, hevder president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Så å si all kontakt mellom Washington og USA er nå frosset, hevder president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

EU svarer på Russlands krav om lettelser i sanksjonene med å trappe opp arbeidet med en 17. sanksjonspakke. Russland raser.

– Dette viser at europeiske land ikke ønsker fred, hevder Vladimir Putins talsperson Dmitrij Peskov, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Putin har krevd at flere sanksjoner oppheves om han skal gå med på en begrenset våpenhvile i Svartehavet.

På Ukraina-toppmøtet i Paris torsdag avviste EU-land blankt å lette på sanksjonene.

For bare en drøy måned siden, på treårsdagen for den russiske invasjonen av Ukraina, ble en 16. sanksjonspakke mot Russland vedtatt.

Kreml raser over nei til sanksjonslette: – EU ønsker ikke fred

Fredag ble det kjent at unionen er i gang med en 17. sanksjonspakke. Men arbeidet er fortsatt i en tidlig fase, sier EU-diplomater til EU Observer.

Dersom EU må velge mellom USA og Ukraina, så velger de Ukraina, tror forsker. Foto: AP / NTB
Dersom EU må velge mellom USA og Ukraina, så velger de Ukraina, tror forsker. Foto: AP / NTB

Russland krever at enkelte sanksjoner heves i bytte mot å gå med på en delvis våpenhvile.

– En integrert del av avtalen om Svartehavet er at sanksjonene mot en russisk bank oppheves, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Dersom europeiske land ikke ønsker å gå med på dette, betyr det at de ikke ønsker fred, hevder han.

Klar beskjed

Torsdag møttes 29 land i den såkalte koalisjonen av villige til toppmøte om Ukraina i Paris. Det mest konkrete som kom ut fra møtet, var en krystallklar beskjed til Vladimir Putin:

Noen lettelser i sanksjonsregimet kommer ikke på tale. Ikke før en fredsavtale er på plass og russiske soldater er helt ute av ukrainsk territorium.

– Dette er ikke tiden for å lette på sanksjonene. Russland spiller et spill, konkluderte den britiske statsministeren Keir Starmer, i en uttalelse både EU-toppene Ursula von der Leyen og Antonio Costa og vår egen statsminister Jonas Gahr Støre stiller seg bak.

Slag i trynet på Trump

Sanksjonene har ført til voldsom inflasjon og skyhøye renter i Russland.

Blant sanksjonene Putin vil ha fjernet, er importrestriksjoner på russiske landbruksprodukter. I tillegg krever han at den russiske landbruksbanken og andre finansinstitusjoner får tilgang til det internasjonale betalingssystemet Swift.

USA og Donald Trump har signalisert at sanksjoner må lettes på for å få Russland med på en avtale om våpenhvile i Svartehavet. Men EU sier blankt nei. Foto: AP / NTB
USA og Donald Trump har signalisert at sanksjoner må lettes på for å få Russland med på en avtale om våpenhvile i Svartehavet. Men EU sier blankt nei. Foto: AP / NTB

Swift ligger i Belgia, og russerne får ikke tilgang med mindre sanksjonene lempes på. Og så langt er svaret altså et rungende nei.

Beskjeden kan også leses som et slag i ansiktet på USAs Donald Trump, som har signalisert at han ønsker lettelser i sanksjonsregimet for å få til en avtale om våpenhvile med Russland.

EU sitter med kortene

Trumps problem er at EU sitter med kortene i sanksjonspolitikken.

– Trump har tilsynelatende lovet Putin noe han ikke kan levere. Som kun EU kan levere, sier seniorforsker Jacob Funk Kierkegaard ved tankesmia Bruegel i Brussel til avisa Politiken.

Trump kan prøve å presse EU, for eksempel med å eskalere handelskrigen. Men Kierkegaard tror ikke det vil få EU-lederne til å bøye seg.

– Det er helt klart min vurdering at om Trump tvinger EU til å velge mellom USA og Ukraina, så velger vi Ukraina, sier han.

Holder pusten

Men ikke alle EU-land er like ivrige på å sanksjonere Russland. For eksempel var verken Ungarn eller Slovakia til stede i Paris torsdag. Landene regnes som Putins beste venner i EU.

Å få disse om bord på en 17. sanksjonspakke kan derfor bli utfordrende. Vedtak om sanksjoner krever nemlig enstemmighet.

Ungarn har også fått presset igjennom at alle sanksjonspakkene må gjennom en ny vurdering hvert halvår. Neste gang er i juni.

Nå vokser uroen for om Ungarn denne gangen vil gjøre alvor av sin motstand og si nei. Det vil i så fall bety at sanksjonene som gjør det mulig å fryse russiske penger i europeiske banker, blir opphevet.