Bil til 320.000 ble forbudt å bruke

(Artikkelen er først publisert av Broom): Bruktbilkjøp er en dominerende årsak til klagesaker hos Forbrukerrådet – og etter hvert i Forbrukerklageutvalget.

En vanlig årsak til uenighet i en bruktbilhandel, er at bilen har feil som ikke er opplyst om – eller at det generelt er gitt mangelfull informasjon om bilens faktiske tilstand. Men som denne historien vil vise, finnes det også andre alternative konfliktårsaker!

Solgt «som den er»

Det hele startet da en rogalending reiste til hovedstaden og kjøpte en 2010-utgave av BMW-flaggskipet X5. Da handelen ble gjort, var den store SUV-en 11 år gammel, og var kjørt 154.000 kilometer. Salget ble gjennomført av en profesjonell mellommann – og prisen var 320.000 kroner.

Av kjøpekontrakten fremgikk det tydelig at tidligere eier var selger av bilen, at den ble solgt «som den er», og at den var bruktimportert. Det fremgikk også at det fulgte med 6 måneder eller inntil 180.000 kilometer garanti fra Auto Concept.

Et vedlegg til kontrakten fortalte dessuten at kjøper hadde fått et prisavslag på 28.000 kroner, «som han kunne bruke ved uforutsette feil eller mangler.» Ifølge vedlegget skulle også kjøper «fraskrive seg retten til å gjøre mangel gjeldende etter kjøpsloven.»

I salgsannonsen for bilen på Finn.no fremgikk det blant annet at den nylig var EU-godkjent, og nettopp hadde hatt service på 147.000 km på BMW merkeverksted, uten anmerkninger.

Bilen var bare fire år - likevel ble det mange problemer

Ikke godkjent

Så langt så det hele greit ut, men så skulle kjøperen inn til ny EU-kontroll et og et halvt år etter handelen – og da var plutselig ikke himmelen bare blå lenger.

Her ble det nemlig påpekt at det var noe feil med bilens chassisnummer: «Elektronisk lagret understellsnummer samsvarer ikke med kjøretøyets vognkort eller registre. Forvisning for trafikkstasjon, elektronisk lagret chassisnr stemmer ikke overens med vognkort» - og kjøretøyet ble ikke godkjent.

Klageren hadde da også hatt dialog med merkeforhandler angående bytte av styreenhet, og fikk tilbud om utbedring for 24.500 kroner. Forhandleren presiserte imidlertid at de ikke kunne garantere at bytte av styreenhet ville løse problemet, siden de ikke hadde feilsøkt bilen selv. Styreenheten ville imidlertid bli i orden når de hadde skiftet denne.

Klageren reklamerte til den tidligere eieren – innklagde nr. 1 – og partene ble enige om å dele på utgiftene. Innklagde nr. 1 bekreftet overføring av 20.000 kroner til bytte av ny styreenhet, slik at «bilen deres blir EU-godkjent da. Vil bekrefte at etter at vi har overført 20.000 kroner. vil vi ikke være ansvarlig for flere mangler på bilen, og ser saken løst fra vår side.»

Det siste bekreftet klageren «da er pengene mottatt og saken er da løst fra deres side.»

Disse bilene klager vi mest på

Bilens identitet er endret

Så enkelt skulle det likevel ikke bli, viste det seg. Under skifte av styreenhet oppdaget merkeforhandleren at «bilens identitet samsvarer ikke med de registrerte opplysningene på bilen, hvilket fører til at bilen ikke vil godkjennes selv om styreenhet byttes.

I en e-post skriver forhandleren blant annet at «bilens identitet er endret. (...) På bilde av innprentet chassisnr på bilen står ikke tall/bokstaver på linje slik de skal. Plasseringen på chassisnr i motorrom er også på feil sted. (...) Bilen kan ikke godkjennes selv om det byttes styreenheter.»

Klageren opplyste etter dette at bilen har fått varig bruksforbud, noe han mener utgjør en vesentlig mangel. Han sendte deretter ny reklamasjon, med krav om heving av kjøpet og erstatning for økonomiske tap. Klageren mente at både innklagde 1 og innklagde 2 burde vært klar over at det forelå en feil ved bilens identitet, og at de innklagd partene derfor «har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.»

PRAKTFULL: Også i 2010-utgave hadde BMW X5 en førerplass det var lett å elske! Foto: BMW Foto: broom

Ved saksbehandlingen i Forbrukerrådet ble det også fremlagt en e-post fra avdelingsdirektør i Statens vegvesen Fellesfunksjoner og HR Krim, der det blant annet ble fremholdt at «Det spesielle i denne saken er at kjøretøyet ikke er manipulert etter godkjenning i Norge, men nye opplysninger viser med all tydelighet at opprinnelig godkjenningsvedtak ble fattet på feil grunnlag. Nye opplysninger viser jo nå at kjøretøyet ikke er det kjøretøyet som det ble angitt å være, dere har dokumentasjon på at det er et annet kjøretøy (karosseri og minimum styreenhet), samt at flere andre forhold tilsier at kjøretøyet sannsynligvis er det komplette kjøretøyet som VIN nummeret avdekt nylig (og i styreenhet tilsier).

[...] Vi anbefaler ikke forsøk på beslag via Politiet, det er jo her liten sannsynlighet etter så lang tid å finne ut når, av hvem og hvor evt. ID-fusk har funnet sted. Det har etter all sannsynlighet skjedd før bilen kom til Norge, all den tid den var fremvist slik den nå fremstår. Vi på Krim ønsker å få sjekket om kjøretøyet (den reelle VIN, evt. andre opplysninger dere måtte ha) kan være stjålet via enn kontroll mot Kripos [...]».

Fra Statens vegvesen fikk klageren forhåndsvarsel om at den opprinnelige godkjenningen – fra 2017 – kunne bli omgjort. I dette brevet ble det opplyst om at det ved undersøkelse av bilen ble oppdaget at det originale understellsnummeret hadde blitt «forsøkt fjernet/skjult ved at det delvis var slipt bort, sparklet over og deretter lakkert». Videre fremgår det at «Disse nye opplysningene viser at kjøretøyet ikke er det kjøretøyet som det ble utgitt for å være».

Bilen kom for sent på service - det ble dyrt for selger

Hevingskrav ble avvist

STILIG: BMW X5 2010 hadde et frontuttrykk som innga respekt. Foto: BMW Foto: broom

Etter dette mente klageren at forutsetningene for det opprinnelige forliket var vesentlig endret. Han krevde kjøpet hevet med tilbakebetaling av 320.000 kroner, alternativt prisavslag på tilsvarende beløp, erstatning på 60.000 kroner og forsinkelsesrenter.

Dette ble avvist av innklagde 1 og 2, som mente klageren hadde vært klar over feil ved bilens chassisnummer og vognkort/styreenhet, og at heller ikke den avtalen som ble inngått kunne ansees som ugyldig. De nedla påstand om frifinnelse, subsidiært et nyttefradrag for bruken av bilen.

Etter resultatløs megling i Forbrukertilsynet, havnet saken i Forbrukerklageutvalget, som kom til at den inngåtte avtalen måtte settes til side slik saken hadde utviklet seg – der det endte med at en bil til 320.000 kroner fikk et varig bruksforbud. Det siste forholdet bedømte utvalget som en «ikke uvesentlig mangel», og dermed var vilkåret for heving av kjøpet oppfylt.

Utvalget fastsatte skjønnsmessig et bruksfradrag på 60.000 kroner, slik at innklagde nr. 1 ble tilpliktet å betale 260.000 kroner til klageren, mot at den aktuelle bilen ble stilt til disposisjon for innklagde nr. 1. I tillegg kom knapt 15.000 kroner i erstatning.

Klaget på sju år gammel bruktbil - men kom ingen vei

Ikke gratis lenger

Den vanlige gangen i klagesaker som gjelder bil, er at det starter med en klage til Forbrukerrådet eller Forbrukertilsynet. Dersom det ikke lykkes med å få en løsning på saken her, kan den havne i Forbrukerklageutvalget. Forbrukertilsynet kan hjelpe med utfylling av skjema til FKU, men klageren må selv signere, datere og sende inn skjemaet i posten.

Det er ikke lenger gratis å få en sak behandlet i Forbrukerklageutvalget. Skal Forbrukerklageutvalget behandle saken din, må du betale et saksbehandlingsgebyr som utgjør ett rettsgebyr. Dette tilsvarer 1277 kroner i 2024.

Vedtak her er bindende dersom det ikke bringes inn for domstolene innen fire uker etter at vedtaket er forkynt. Dette betyr at det er enklere å få inn penger noen eventuelt skylder deg i en slik klagesak.

Ventetiden for å få en klagesak behandlet i Forbrukerklageutvalget er for tiden ca. 8-10 måneder.