USA knuser Ukrainas håp om frigjøring av Krim

Ukrainas mål om å ta tilbake Krim-halvøya er illusorisk, slo USAs ferske forsvarsminister Pete Hegseth fast da han møtte de over 50 landene i kontaktgruppa for Ukraina (UDCG) i Nato-hovedkvarteret i Brussel onsdag.

– Å kjempe for dette vil bare føre til unødvendig lidelse. Denne krigen må ta slutt, understreket han.

På møtet deltok også forsvarsminister Tore O. Sandvik, som hadde et eget treff med Hegseth i forkant av UDCG-møtet.

– Fra vår side var det viktig å understreke at Norge er Natos øyne og ører i nord. Vi passer på de russiske atomvåpnene. Vi samarbeider tett med amerikanerne. Og vi understrekte også forpliktelsen knyttet til det, sier Sandvik.

Setter punktum for Nato-ambisjoner

I Nato var det knyttet stor interesse til hva Hegseth ville si om USAs planer for Ukraina.

Foruten å mene at Ukraina må skrote håpet om å gjenerobre Krim, som Russland annekterte i 2014, setter USA i tillegg et foreløpig punktum for Ukrainas drøm om Nato-medlemskap.

– USA mener at et Nato-medlemskap for Ukraina ikke er et realistisk utfall av krigen, sier Hegseth.

I fjor sommer vedtok Nato-toppmøtet i Washington enstemmig at Ukrainas vei mot Nato-medlemskap er «irreversibel».

Endret retorikk

Men nå ser det ut til at retorikken er endret. Både Nato-sjef Mark Rutte og Sandvik svarer nå unnvikende på spørsmål om ukrainsk Nato-medlemskap.

– La oss ikke gjøre Vladimir Putin klokere enn han er, var Ruttes korte svar på spørsmål om dette på en pressekonferanse onsdag.

Sandvik påpeker på sin side at nå handler alt om å få Ukraina i en sterkest mulig posisjon foran eventuelle fredsforhandlinger.

– Det er det aller viktigste, sier Sandvik til norsk presse i Brussel.

– Er det et retorisk skifte nå i Nato? Og er det USA som trekker i trådene her?

– USA er den største bidragsyteren i Nato, de har ny president, og vi må forholde oss til nye amerikanske signaler, sier Sandvik.

Må inngå kompromisser

Hegseth gjør det også klart at det å få slutt på krigen i Ukraina er «av høyeste prioritet» for USA.

Det innebærer at Ukraina må gå med på kompromisser, sier han.

Han slår også fast at USA ikke vil sende soldater til Ukraina.

Det vil være opp til europeiske og andre land å sørge for «robuste» sikkerhetsgarantier og eventuelt sende soldater til Ukraina, sier den amerikanske forsvarsministeren.

Torsdag skal han også delta på Natos forsvarsministermøte. Der er det ventet at han vil gi klar beskjed om at de øvrige Nato-landene må få opp pengebruken.

Onsdag gjentok han Trumps krav om at forsvarsbudsjettene må opp på 5 prosent av BNP – mer enn dobbelt så mye som i dag.

Avviser femprosentmål

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius har allerede avvist et slikt femprosentmål, ifølge nyhetsbyrået DPA. Sandvik gjør langt på vei det samme.

– Norge har lagt fram en langtidsplan som heldigvis har bred støtte og som et enstemmig storting har sluttet opp om. Den peker fram mot 3 prosent av BNP. Vi tar våre forpliktelser på alvor og skal bygge opp forsvaret vårt i nært samarbeid med våre allierte, og de prosessene går framover nå. Det er det viktigste signalet fra oss på det, sier han.

Onsdag kunngjorde Norge et vedtak om å kjøpe luftvern til Ukraina for 1,2 milliarder kroner.

Også Nato-sjef Mark Rutte sier at Nato-landene må bruke betydelig mer på forsvar.

– Våre kapabilitetsmål krever at mange allierte bruker betraktelig mer på forsvar, slo han fast på en pressekonferanse onsdag.