
Militærekspert: – 2025 ser ut til å bli et intenst år for Finland i Nato

Knappe to år etter at Finland ble medlem av verdens mektigste forsvarsallianse, er landet i ferd med å få en sentral rolle i Nato. Men landet er fortsatt sårbart i nord.
– Vår forsvarsevne er, sammenlignet med mange andre Nato-land, på et mye høyere nivå. Finland har svært gode muligheter til å integrere seg tettere i Nato den kommende tiden, og ta en mer fremtredende rolle i Natos kommandostruktur.
Det sier Nato-eksperten Iro Särkkä ved det finske utenriksinstituttet til Yle.
– En av de beste og tydeligste noensinne

I den nye forsvarsrapporten fra den finske Regjeringen blir Nato nevnt om lag 500 ganger. Det varsles at det finske forsvaret vil trappe opp den internasjonale treningsaktiviteten i Finland. Det betyr en nær dobling fra dagens nivå. Det betyr at det blir mer tungt utstyr og utenlandske tropper på finsk jord.
– Den nye rapporten er en av de beste og tydeligste noensinne. Jeg ble imponert, rett og slett. Ideen om et felles forsvar ser nå ut til for alvor å ha kommet inn i vår nasjonale forsvarstenkning. 2025 ser ut til å bli et intenst år for Finland i alliansen, sier forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– En positiv utvikling for Natos forsvar av nordflanken
Njord Wegge er professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen, og professor II ved UiT. Han mener Finlands inntreden i Nato er gode nyheter for Norge og forsvaret av Norden.
– Finlands Nato-medlemskap betyr en positiv utvikling for Natos evne til å forsvare sin nordflanke. Det fjerner usikkerheten om bruken av finsk og svensk territorium, som veier og annen infrastruktur, i
tilfelle krig og konflikt, sier Wegge til ABC Nyheter.
Han viser til at Finland bringer veldig mange betydelige kapasiteter, og særlig volum, inn i Nato, til forskjell fra Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSE VIDEO: Putin: - Det har blitt en global konflikt
– Skal mobiliseres i et masseforsvar
– Finland bringer betydelige kapasiteter og særlig større volum, inn i Nato, til
forskjell fra Norge. Finland har spart på det meste av militært materiell opp gjennom årene,
og satt det gamle på lager, selv om man har fått nytt. Store deler av befolkningen skal
kunne mobiliseres i et masseforsvar av landet. Norge har satset mer på et innsatsforsvar
bestående av høyteknologi og profesjonalisering. Den norske og finske modellen utfyller
hverandre, både med tanke på gripbarhet, geografi og volum. Dette er med på å styrke utviklingen av Nato, mener militæreksperten.
Samtidig har det finske forsvaret utfordringer for å kunne legge bedre til rette for å innsats fra allierte. Det gjelder blant annet infrastrukturen for å lette troppemobiliteten, spesielt i Nord-Finland. I tillegg må veiene og jernbanene i Nord-Finland oppdateres for å gjøre det lettere for tropper å bevege seg rundt i Finland.
– Blir småtteri dersom Nato-land deployerer styrker
Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, mener det er avgjørende at Norges to nye allierte i Norden fortsetter arbeidet med å legge til rette for alliert innsats i krise og krig.
– Med Finland og Sverige som nye Nato-medlemmer, som skal motta alliert støtte i tilfelle krig, så stilles det store krav til transportinfrastruktur, spesielt jernbane og veier, men også havner og mottaksområder rundt havner. Alliert trenings- og øvingsaktivitet i Finland, og Sverige, blir småtteri dersom Nato-land deployerer styrker til landene, mener Ydstebø.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han viser spesielt til større landstyrker bestående av flere brigader, hver på 1.000 kjøretøy og 5.000 soldater, med støtteavdelinger og en enorm logistikk.
– En brigade alene krever fort ett tusen containere i måneden, illustrerer Ydstebø.
– Jernbane og veier i Nord-Finland må oppgraderes
Han understreker betydningen av gode veinett og jernbaneforbindelser som binder Norden sammen, noe som vil kunne være avgjørende i en skarp situasjon for å få fram allierte styrker.
– Disse avdelingene vil komme sjøveien inn til havner i Sør-Sverige og Norge, da Østersjøen vil være for utsatt i en spent krisesituasjon. Ikke bare jernbane og veier i Nord-Finland må oppgraderes, det gjelder like mye i Sverige, der Göteborg og Helsingborg i sørvest er de viktigste havnene, men også i Norge. Havnene fra Drammen til Narvik kan være aktuelle for avlastning og spredning, og ikke minst jernbanene fra norske kystbyer til grensen over til Sverige, forklarer Palle Ydstebø.