Øverstkommanderende for Sveriges forsvar: – Minner om førkrigstiden

Stockholm, Sverige 20230815. Försvarsminister Pål Jonson (M) och Chefen för försvarsstaben, generallöjtnant Michael Claesson håller pressträff om ett nytt stödpaket till Ukraina. Foto: Stefan Jerrevång/TT / NTB
Stockholm, Sverige 20230815. Försvarsminister Pål Jonson (M) och Chefen för försvarsstaben, generallöjtnant Michael Claesson håller pressträff om ett nytt stödpaket till Ukraina. Foto: Stefan Jerrevång/TT / NTB Foto: Stefan Jerrevång/TT
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sverige er på tå hev mens hybride trusler har eskalert i Østersjøen. Nå advarer general om faren for krig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De mange faresignalene har fått svenske myndigheter til å heve guarden. Kong Carl Gustaf har uttalt at «Nå er det alvor». Samtidig ruster det svenske forsvaret opp i et volum og tempo som savner sidestykke.

Hybridkrig, klimakrise, migrasjonsstrømmer og ustabilitet i den globale verdensorden, får Sveriges øverstkommanderende til å trekke paralleller til før utbruddet av 2. verdenskrig.

– Det er få piler som peker i riktig retning

– Det er en lang rekke med ulike ting som ligner. Det er få piler som peker i riktig retning. Man har en klynge av sammenhengende utviklingstendenser. Alt fra krigen i Ukraina til klimakrisen, migrasjonsstrømmer og geopolitiske spenninger. Og politiske utviklinger som spiller på disse tendensene.

Det sier general Michael Claesson til Sveriges Radio.

Sveriges nye øverstkommanderende har tidligere uttalt at svenskene burde være mer redde for russisk hybridkrigføring enn for å bli invadert. Nå er det akkurat det som skjer i Sveriges nærområder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En oppvåkning for store deler av verden

Tankskipet «Mulan», som tilhører Russlands skyggeflåte, kjørte sikksakk utenfor Norge 2. juledag før det satte ny kurs. Foto: Marine Traffic
Tankskipet «Mulan», som tilhører Russlands skyggeflåte, kjørte sikksakk utenfor Norge 2. juledag før det satte ny kurs. Foto: Marine Traffic

Russiske skyggeskip mistenkes for å stå bak sabotasje av kritisk infrastruktur på havbunnen i østersjøen. Alarmen har gått i Nato, som nå sender et titalls marinefartøy for å styrke overvåkingen, og sende et tydelig signal til Russland om å holde seg unna allierte farvann dersom hensikten er å føre hybrid krig.

– Dette er en oppvåkning for store deler av verden. Frankrike var tidlig ute med å påpeke risikoen ved infrastruktur på havbunnen. Vi har sett disse trendene mot kartlegging av ulike sensitive forbindelser, kabler og rørledninger tidligere. Så det er en dimensjon vi kunne ha sett tidligere, sier Claesson til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener fiendtlige makter har interesse av å skape sårbarheter, utnytte sårbarheter og demonstrere sårbarheter i vestlige land, og på den måten demonstrere hvor avhengige ulike land er av energiforsyning og kommunikasjon gjennom datakabler i havet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Njord Wegge er professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen, og professor II ved UiT.
Njord Wegge er professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen, og professor II ved UiT.

– Vi har det mer i blodet at krig kan skje

Njord Wegge er professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen, og professor II ved UiT. Han deler den svenske generalens sammenligning med situasjonen før utbruddet av tidligere storkriger.

– Noen mener dagens situasjon minner om tiden før 1. verdenskrig hvor imperier slåss om makt og landområder. Sverige har hatt 200 år med alliansefrihet og fred, hvor befolkningen har vært veldig avskrudd i forhold til risiko for krig. Norge og Finland har begge erfaring med krig i relativt nær fortid. Norge var okkupert av tyskerne, og vi har det kanskje mer i blodet at krig kan skje, og at land kan bli dratt inn selv om man eksemplevis er nøytral og ønsker å holde seg utenfor, sier professoren til ABC Nyheter, og legger til:

– I Sverige har det vært større behov for å si det tydelig at landet kan komme i krig. I Norge er det kanskje mindre nødvendig med samme ordbruk, mener den norske professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det store bildet ser han konturene av en verden som er i rask endring, og som kan få store følger.

– Den internasjonale rettsorden under press. Populisme og nasjonalisme er på fremmarsj. I tillegg ser vi en utvikling med økt bruk av militær makt for å oppnå politiske mål, og hvor hybrid krig tester ut grenser i usikre tider.