Polens EU-plan: – Svært ambisiøs

Polens statsminister Donald Tusk prater her med pressen etter et EU-møte i Brussel før jul.
Polens statsminister Donald Tusk prater her med pressen etter et EU-møte i Brussel før jul. Foto: John Thys / AFP via NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan potensielt sette et dyptgripende preg på EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, sier NTNU-professor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved nyttår overtok Polen det roterende formannskapet i EU-rådet. Mandag 20. januar, samme dag som Donald Trump tar fatt på sin andre periode i Det hvite hus, leder landet sitt første ministermøte i et urolig Europa.

– Vi kan forvente et formannskap som vil koordinere sine handlinger, initiativer og reiser til andre verdensledere med EU og de øvrige medlemslandene, forteller Tobias Schumacher til ABC Nyheter.

Schumacher er til daglig professor i europastudier ved Instituttet for historiske og klassiske studier ved NTNU og nestleder for REDEMOS, et internasjonalt forskningsprosjekt om EUs demokratistøtte til Øst-Europa.

Overtar etter Ungarn

Sist Polen styrte EU-skuten var høsten 2011. Statsminister Donald Tusk mottar nå, som den gang, stafettpinnen fra Ungarns statsminister Viktor Orban. Sistnevnte har det siste halvåret ikke vært veldig opptatt av å ligge på linje med de øvrige medlemslandene, påpeker NTNU-professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Orban møtte for eksempel Putin og Kinas Xi i henholdsvis Moskva og Beijing, og brukte til og med det europeiske flagget og lot som om han talte på vegne av EU, selv om han ikke hadde noe som helst mandat, sier han.

Polen har overtatt formannskapet i EU fra Ungarn og Viktor Orban. Foto: John Thys / AFP via NTB
Polen har overtatt formannskapet i EU fra Ungarn og Viktor Orban. Foto: John Thys / AFP via NTB

– Det er tydelig at Ungarns rådsformannskap, som til og med Ungarns utenriksminister Szijjarto innrømmet, forsøkte å forstyrre og obstruere EUs rådsforhandlinger og -politikk på bakgrunn av kontinuerlige brudd på rettsstatsprinsippene hjemme i Ungarn, forteller Schumacher.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike takter er det ingen som forventer av Tusk, som Schumacher beskriver som en engasjert europeer og en tilhenger av ytterligere integrasjonstrinn.

«Sikkerhet, Europa!»

NTNU-professoren forventer derfor at det nå vil bli mye mindre fokus på selve regjeringen som holder formannskapet, men i stedet på substans og konkrete initiativer. Polens formannskap har satt opp syv prioriteringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mottoet «Sikkerhet, Europa!» røper hva som er det gjennomgående temaet.

– Med en ny EU-kommisjon og et nyvalgt EU-parlament på plass er det mye som tyder på at dette rådsformannskapet vil bli betydelig mer dynamisk og potensielt sette et dyptgripende preg på EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk – særlig i en situasjon der Tyskland og Frankrike går gjennom innenrikspolitiske kriser og ikke tar lederskap, sier Schumacher.

Sikkerhet står høyt på agendaen til det polske formannskapet. Her er Tusk på besøk til et anlegg nær Polens grense til Russland. Foto: Wojtek Radwanski / AFP via NTB
Sikkerhet står høyt på agendaen til det polske formannskapet. Her er Tusk på besøk til et anlegg nær Polens grense til Russland. Foto: Wojtek Radwanski / AFP via NTB

Som kaptein på EU-skuten har Polen ingen planer om å ligge på latsiden.

– I løpet av de neste seks månedene planlegger Warszawa 22 uformelle rådsmøter og mer enn 400 arrangementer – det er i gjennomsnitt to og et halvt per dag. Dette er svært ambisiøst og viser Tusks vilje til å lede, og til å generere nye ideer og initiativer, sier Schumacher om Polens plan.

Presidentvalg på hjemmebane i mai

I mai, når Polens formannskap går mot slutten, er det presidentvalg i Polen. Sittende president Andrzej Duda kan ikke stille til gjenvalg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Schumacher tror ikke at presidentvalget vil påvirke styringen av EU-skuta i nevneverdig grad, men er klar på at det er et viktig valg landet står overfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis kandidaten som er nominert av den sittende regjeringen, Warszawas borgermester Rafal Trzaskowski, skulle vinne, vil statsminister Tusk ha like stor makt som han hadde i store deler av sin første periode, sier han.

Rafal Trzaskowski (til høyre) og Donald Tusk sammen på scenen i Polens hovedstad i november. Foto: Czarek Sokolowski / AP Photo via NTB
Rafal Trzaskowski (til høyre) og Donald Tusk sammen på scenen i Polens hovedstad i november. Foto: Czarek Sokolowski / AP Photo via NTB

– Dette er særlig viktig fordi Duda, som er en lojal støttespiller for den nasjonalistiske og antidemokratiske opposisjonslederen Jaroslaw Kaczynski, har blokkert mange av Tusks reformplaner og ikke har noen interesse av å gjenopprette det polske rettsvesenets uavhengighet, sier NTNU-professoren.

– For det andre er valget viktig fordi en valgseier for opposisjonspartiet PiS' kandidat – Karol Nawrocki – kan bli sett på som et nederlag for den sittende regjeringskoalisjonen og dermed representere et første skritt mot at PiS vil komme tilbake til makten ved parlamentsvalget i 2027, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tobias Schumacher er professor i europastudier ved IHK ved NTNU og nestleder for REDEMOS, et internasjonalt forskningsprosjekt om EUs demokratistøtte til Øst-Europa. Foto: NTNU
Tobias Schumacher er professor i europastudier ved IHK ved NTNU og nestleder for REDEMOS, et internasjonalt forskningsprosjekt om EUs demokratistøtte til Øst-Europa. Foto: NTNU

Dette fikk Ungarn til

Da Viktor Orban talte i Europaparlamentet i oktober, sa professor Schumacher at presentasjonen den ungarske statsministeren holdt og den påfølgende debatten viste hvor dypt fragmentert Europarlamentet og EU er i dag.

Han trekker likevel frem to resultater av Ungarns periode i sjefsstolen.

– For det første ble det under ungarsk ledelse besluttet å integrere Romania og Bulgaria fullt ut i Schengen-området, forteller Schumacher.

– For det andre ble den såkalte Budapest-erklæringen vedtatt, som inneholder en fremtidig tiltakspakke med sikte på å øke EUs konkurranseevne.