Stiller spørsmål ved Trumps Nato-mål: – Gjelder dette USA?

I juni meldte Nato at medlemmene deres til sammen hadde økt sine forsvarsbudsjett fra 1,43 prosent i 2014 til 2,02 prosent i 2024 av BNP. Foto: ALLISON ROBBERT/Pool via REUTERS/File Photo
I juni meldte Nato at medlemmene deres til sammen hadde økt sine forsvarsbudsjett fra 1,43 prosent i 2014 til 2,02 prosent i 2024 av BNP. Foto: ALLISON ROBBERT/Pool via REUTERS/File Photo
Artikkelen fortsetter under annonsen

Donald Trumps nylige krav om at Nato-medlemmer skal øke forsvarsutgiftene til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) har skapt stor debatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kritikere peker på den potensielle økonomiske byrden for USA. Ifølge Max Boot, en russiskfødt amerikansk forfatter og militærhistoriker, vil en slik endring kreve at USA bevilger ytterligere 500 milliarder dollar årlig til sitt eget forsvarsbudsjett, skriver Newsweek.

Trump argumenterte for at Natos nåværende mål om to prosent av BNP, som ble avtalt i 2014, er utilstrekkelig med tanke på dagens sikkerhetstrusler.

– Alle har råd til det, men de bør ligge på fem prosent, ikke to, sa Trump ifølge Euronews.

– Gjelder dette USA? spør Boot i et innlegg på Bluesky.

Han peker på at USAs forsvarsbudsjett er på 824 milliarder dollar, noe som utgjør omtrent 3,1 % av BNP. En 1, 9 prosent økning vil altså si økte kostnader på 500 milliarder dollar årlig, skriver Boot.

– Hvor skal pengene komme fra hvis Trump har tenkt å foreslå dette? Eller gjelder bare fem prosent for andre land? fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Denne filmen vil ikke Putin at du skal se

– Ikke nok med tanke på truslene

Trump har lenge kritisert Nato-medlemmer for ikke å bidra med sin «rettferdige andel» til kollektivt forsvar, og har til og med truet med å trekke USAs støtte til alliansen. Hans krav om økte utgifter har blitt stadig mer fremtredende siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, som har understreket Europas sikkerhetsutfordringer.

Natos generalsekretær Mark Rutte anerkjente nylig behovet for økte forsvarsbudsjetter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det nåværende målet på to prosent er rett og slett ikke nok med tanke på truslene fra Russland, Kina, Nord-Korea og Iran, sa Rutte under en konferanse i desember. Han krediterte Trump for å ha hatt betydelig innflytelse på Natos økonomiske politikk under hans presidentperiode.

Mens noen Nato-medlemmer har gjort fremskritt, sliter andre med betydelige utfordringer. I august kunngjorde Polen at forsvarsutgiftene i landets 2025-budsjett ville utgjøre 4,7 prosent av BNP, med henvisning til bekymringer over potensiell russisk aggresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Natos generalsekretær Mark Rutte inspiserer Natos multinasjonale kampgruppe under sitt besøk på Novo Selo militære treningsområde nær Mokren, nordvest i Bulgaria i desember. Foto: Nikolay DOYCHINOV / AFP
Natos generalsekretær Mark Rutte inspiserer Natos multinasjonale kampgruppe under sitt besøk på Novo Selo militære treningsområde nær Mokren, nordvest i Bulgaria i desember. Foto: Nikolay DOYCHINOV / AFP

– Allerede stramme budsjetter

Likevel advarer eksperter som Stuart Dee, forskningsleder ved RAND Europe, om at mange land sliter med å nå selv to-prosentmålet på grunn av økonomiske begrensninger.

– USA har lenge vært et avvik med en større industribase og et innenlands marked for forsvar. For mange Nato-land vil en økning i forsvarsutgiftene bety en omfordeling fra allerede stramme budsjetter, forklarer Dee.

Trumps forslag har møtt kritikk og skepsis fra politiske ledere verden over. Ralf Stegner, medlem av Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD), beskrev Trumps uttalelser som «vrangforestillinger og fullstendig vanvittige» i et innlegg på Facebook, skriver Euronews.

Samtidig ser andre verdien i Trumps standpunkt. Dee påpekte en økende enighet i sikkerhetsmiljøet om at Natos to-prosentmål er utdatert.

– Europa må sikre sin egen fremtid når det gjelder forsvar. Intelligent styring av anskaffelsesprofiler vil være avgjørende for å sikre at økte midler brukes godt, sa han.