En mann i Mali sitter foran et bilde av den russiske presidenten Vladimir Putin. Russiske soldater har erstattet franske som leverandør av sikkerhetstjenester. Foto: LORENT VERGNES / AFP
Spillet om Afrika: Fransk kultur mot russiske soldater
Frankrike mister sin tilstedeværelse i Afrika. Russland ønsker å fylle vakuumet, men møter tilbakeslag.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I november endte Tsjad forsvarspakten med Frankrike. Det sentralafrikanske landet var et av de siste stedene der Frankrike hadde soldater tilstede på kontinentet. Vest- og sentralafrikanske land har kuttet sine bånd til Frankrike, som tidligere var deres koloniherre. Flere søker i stedet nærmere bånd til Russland.
– Stormaktenes spill foregår over hele Afrika, men den er mest markant der internasjonale intervensjoner har mislykkes. Kampen om markedsandeler, ressurser og innflytelse er mye høyere nå enn før.
Det sier Morten Bøås, som er seniorforsker hos Nupi, som ABC Nyheter har snakket med. Han spesialiserer seg på fred og konflikt i Afrika.
– Regionen har mineraler som trengs til ny høyteknologi, som for eksempel mobiler. Vesten har ikke mye av disse mineralene, men Afrika har det. Afrikanske land kommer til å spille dette spillet ulikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Satser på Afrika over Europa
Professor Glenn Diesen ved USN Handelshøyskolen forteller til ABC Nyheter at 2014 ble et jordskjelv for russisk geostrategi, hvor Russland begynte å se vekk fra Europa og rettet blikket til andre deler av verdenen.
Mange afrikanske land har en rasktvoksende økonomi og er rike på flere viktige naturressurser. Frem til nylig var vestlige land, især Frankrike, de som hadde den største innflytelsen i de vest- og sentralafrikanske landene.
– Russland, Kina og andre stormakter ønsker en større tilstedeværelse i Afrika, og mener Vestlige makter forsøker å monopolisere på markedet, sier Diesen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Russerne er interessert i handel med naturresurser, teknologisk samarbeid, militært samarbeid, tilgang til kysten av Atlanterhavet, handle i nasjonale valutaer og andre økonomiske interesser.
Et russisk flagg pryder en statue av Wagner-soldater som ble oppreist i hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Barbara DEBOUT / AFP
En ulykke for Frankrike i Afrika
Selv om Frankrike opplever tilbakeslag i regionen, er det ikke helt over for fransk innflytelse der. Frankrike har mye kulturell styrke i Afrika, som kan hjelpe landet å snu den nåværende trenden.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Fransk er hovedspråket i flere land. Mange er opptatt av fransk kultur, både den klassiske og populærkulturen. En person kan delta i anti-franske demonstrasjoner, men danse i klubber til fransk popmusikk som også spilles i klubber i Paris.
Bøås forklarer at populariteten til fransk kultur gir Frankrike en stor fordel som Russland ikke har.
– Russland er overhodet ikke kulturelt til stede i Afrika, de fleste ser mot Europa. Så det er ikke tapt for Frankrike for alltid, sier Bøås.
Han forteller at det Frankrike bør gjøre er å endre sin strategi i Afrika. Man bør gå inn i samtaler med land som ikke er ovenfra-ned, der Frankrike tilnærmer seg afrikanske land på en nedlatende måte. En ny fransk strategi i Afrika bør også inkludere oppførselen til landets president, Emmanuel Macron.
– Om Frankrike bare kunne fått Macron til å holde kjeft. Macron har vært en ulykke for Frankrike i Afrika. Han klarer ikke å unngå å høres nedlatende og arrogant ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Demonstranter i Den sentral afrikanske republikk holder et banner som erklærer sin støtte til Wagner-gruppen og Russland, men er skrevet på fransk. Russland har en militær innflytelse i landet, men ingen kulturell. Foto: Barbara DEBOUT / AFP
Må ikke overdrive betydningen
Bøås forteller at Russlands styrke ligger i at de kan tilby regime-beskyttelse, hvor Russland ikke blander seg inn i hvordan et land styres. Ettersom Russland selv er autoritær er det enklere å ha relasjoner til regimer, siden det ikke er en kritisk presse som kan belyse overgrep eller ressursutnyttelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenRussland kan tilby slike tjenester til langt lavere kostnader enn andre. For å tjene tilbake utgiftene tar russiske soldater, blant annet fra den tidligere Wagner-gruppen, kontroll over ressurser. Spesielt gruvebedrifter som utvinner kostbare mineraler er ettersøkt av Russland.
– Deres største suksess er i Den sentralafrikanske republikk. De har også lykkes i Sudan, men mye mindre i Mali og Burkina Faso.
Russland erstattet Frankrike i Mali som leverandør av militære tjenester, men har ikke hatt større hell enn franskmennene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Wagner-gruppen gikk på en smell i Mali tidligere i år. I juli ble 80 Wagner-soldater drept i et bakhold, og i september angrep islamister hovedstadens flyplass, inkludert den militære delen, og brant ned presidentens fly.
Russiske soldater fra Wagner-gruppen beskytter presidenten til Den sentralafrikanske republikk, Faustin-Archange Touadera, som fjernet begrensninger på presidentperioden. Foto: Reuters /Leger Kokpakpa
– Russernes troverdighet bygger på at de skal forhindre at dette skal skje. Autoritære ledere bygger sin makt på at de skal håndtere og forhindre dette langt bedre enn det demokratier klarer, legger Bøås til.
Selv om Russland har vært dyktig i å reklamere for sine tjenester og fremstille seg selv som et alternativ til Vesten, har deres tjenester store begrensninger grunnet sanksjonsregimet mot den russiske økonomien og krigføringen deres i Ukraina.
Bøås forteller at det er frustrasjon blant afrikanske statsledere over mangel på moderne våpen, en frustrasjon Russland ikke kan utnytte ettersom de selv trenger våpen til sin krigføring i Ukraina.
– Russland er ikke sterk nok til å spre ressursene sine. Man må ta Russland på alvor, men ikke overdrive betydningen deres, konkluderer Bøås.
