Kampene i Øst-Ukraina tilspisser seg. De tallmessig overlegne russiske styrkene rykker fremover og erobrer landsby etter landsby.
Samtidig tvinges Ukraina til å foreta tilbaketrekning. Noen ganger skjer det raskt under kaotiske forhold. Andre ganger rekker de å planlegge retretten og etablere nye forsvarsposisjoner lenger unna frontlinjen.
Fredag kommer det nye rapporter fra fronten som tyder på at ukrainske styrker presses ytterligere på defensiven. Ved enkelte frontavsnitt er situasjonen så prekær at soldater deserterer i hopetall, ifølge AP.
En av desertøren, Serhij Hnezdilov, beskriver situasjonen slik:
– På grunn av mangel på politisk vilje og dårlig ledelse av tropper, spesielt i infanteriet, beveger vi oss absolutt ikke i en retning for å forsvare territoriene vi kontrollerer nå, forteller soldaten. Han ble siktet kort tid etter at AP intervjuet ham i september.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge nyhetsbyrået skal hele avdelinger ha trosset ordre og forlatt sine posisjoner. Når de forsvinner fra sine posisjoner, etterlates deler av forsvarslinjen ubemannet og sårbar for russiske angrep, noe som igjen øker risikoen for tap av territorium.
Se video: Tidligere førskolelærer skyter ned russisk missil
Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, har fulgt krigen nøye fra dag én. Han ser et klart mønster i hvordan de ukrainske styrkene slites ned.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det vi ser er effektene av slitasje på de soldatene og avdelingene som har stått i krigen siden 2022. Det er kombinasjoner av fysisk og mental slitasje som gjør av veldig mange soldater ikke lenger fungerer. Det handler ikke om vilje eller frykt, men om å være nedslitt, forklarer Ydstebø til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener det er flere årsaker til situasjonen til at antall desertører øker.
– Det ene er at avdelinger ikke får erstattet tapene fortløpende, men blir stående til avdelinger knapt har en fjerdedel igjen av soldatene. Et annet forhold er at våpen- og ammunisjonsstøtten til Ukrainia er for liten og kommer for sent, slik at soldatene bare har personlige våpen og droner til å stå i mot de russiske artilleri- og stormangrepene. Det svekker motivasjonen og øker slitasjen, fastslår Ydstebø.
Han ser tydelig slitasje i det ukrainske offiserkorpset, som igjen rammer soldatene.
– Det er også lederskapsproblemer, der både arven fra sovjethæren med vekt på lojalitet og detaljstyring gjør at avdelinger og soldater ikke blir ivaretatt, men også at utvidelsene av hæren etter 2022 har ført til store mangler av erfarne og utdannede offiserer i sjefs- og stabsstillinger. I tillegg har soldatene i altfor liten grad blitt sendt hjem på permisjon, delvis fordi de ikke har hatt nok folk, men også fordi sjefer ikke har sett viktigheten av å la soldatene få komme seg hjem en periode og hente seg inn. Mye av kritikken fra soldater har vært at et-par uker hjemme ville gjort at de kunne komme til hektene og returnere til fronten, påpeker Palle Ydstebø.
Artikkelen fortsetter under annonsenSE VIDEO: Russland slår tilbake
En annen desertør opplyser til AP at han først forlot infanterienheten fordi han trengte operasjon. Da permisjonen var over, klarte han ikke å komme tilbake.
– Den beste måten å forklare det på er å forestille deg at du sitter under innkommende ild og fra deres side. Det avfyres 50 skudd, mens det fra vår side kommer bare ett skudd. Så ser du hvordan vennene dine blir revet i stykker, og du innser at hvert sekund kan det skje deg forteller den tidligere soldaten. Han har fortsatt mareritt om kameratene som falt i strid.
Ifølge en leder for juridiske tjenester i en ukrainsk brigade, som har ansvaret for å behandle deserteringssaker, er det ofte de samme historiene som går igjen.
– Hovedinntrykket er at de forlater sine posisjoner under fiendtligheter, og kameratene deres dør på grunn av det. Vi har flere situasjoner hvor enheter flykter, små eller store. Dermed avslører de flankene sine. Når fienden angriper disse flankene, dreper de medsoldatene ettersom de som sto vakt på stillingene ikke visste at det var fiender i nærheten, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsen
En offiser ved den ukrainske 72. brigade bekrefter at desertering er en reell utfordring, og en av hovedårsakene til at Ukraina har måttet trekke seg ut byer og landsbyer.
– Det er klart at vi allerede har presset det maksimale ut av folket vårt, innrømmer offiseren.
Artikkelen fortsetter under annonsenKrigen mellom Ukraina og Russland har nå pågått i mer enn 1000 dager. Ifølge uoffisielle anslag kan Russland ha mistet så mange som 735.000 soldater, inkludert drepte og savnede. Tallene er ikke verifisert, men ifølge vestlig etterretning kan de russiske tapene være i størrelsesorden en halv million soldater.
Tapene på russisk side fortsetter å eskalere. Ifølge generalstaben til Ukrainas væpnede styrker skal Russland ha mistet 2.030 soldater på en enkelt dag i slutten av november. Dette overgår den tidligere rekorden på 1.950 fra 12. november, skriver Kyiv Independent.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe ukrainske tapene skal også være høye.
Det totale antall drepte og sårede på russisk side er 738.660, ifølge ukrainske kilder. T
Zelensky fortalte i februar at 31.000 ukrainske krigere er drept, men ifølge estimater gjennomført av The Economist skal mellom 60.000 og 100.000 ukrainske soldater være drept. Russland og Ukraina skal hittil ha mistet flere soldater enn under Korea- og Vietnamkrigene til sammen.
