Denne artikkelen ble først publisert av Panorama nyheter.
«Good morning everyone. Our office has been severely damaged. Until further notice, all staff are to remain at home.»
Sms-meldingen fra arbeidsgiveren kom tidlig om morgenen 2. september i år.
Senere den dagen dro noen av de ansatte for å se på arbeidsplassen, sentralt i Kyiv. Kontoret til Kirkens Nødhjelp og Folkekirkens Nødhjælp var tilintetgjort, en krigsruin.
– Ser du den telefonen som ligger der? Den ligger der kontoret mitt var, sier danske Rasmus og peker mot ruinhaugen.
– Den kontorstolen der, den kan ha vært min, sier hans ukrainske kollega Marta som hadde kontoret vegg-i-vegg.
De to kollegaene titter på ruinhaugen som for kort tid siden var hovedkontoret for organisasjonenes hjelpeinnsats i Ukraina. Rester av stoler, bord og kontormaskiner ligger igjen blant knuste murblokker og kvestet treverk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBare om lag halvparten av den ærverdige, hvite murbygningen står igjen. På fasaden henger forvridde rester av aircondition-apparater, vinduene er dekket av sponplater.
– Vi mistet tre biler, som sto parkert her, og som ble ødelagt i eksplosjonen, forteller Rasmus Gravesen som er det dansk-norske kontorets kommunikasjonssjef.
Gravesen var ikke i Kyiv den dagen raketten rammet, men det var Marta Kurbanova som bor i hovedstaden og koordinerer organisasjonenes arbeid med kontantstøtte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Først og fremst var vi glade for at ingen var til stede da det skjedde, men det var også et lite sjokk. Det ble en påminnelse om alvoret i situasjonen. Vi har et godt luftvern rundt Kyiv, men samtidig kan ingen være helt trygge noe sted i dette landet nå, sier Kurbanova.
Om lag 40 mennesker var ansatt ved de to hjelpeorganisasjonenes felleskontor, litt utenfor sentrum i Ukrainas hovedstad. Åtte utlendinger, resten ukrainere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ingen har sluttet, sier Kurbanova.
Hun forteller at ansatte ved kontoret allerede samme dag som kontoret ble ødelagt, fortsatte arbeidet – fra sine bærbare datamaskiner og mobiltelefoner.
– Vi har et viktig oppdrag å utføre overfor Ukrainas befolkning, og vil ikke la oss stanse av slike missilangrep. Alle ansatte fortsatte å gjøre jobben sin på tross av det som skjedde. Noen dro til og med samme dag på et planlagt feltbesøk, sier hun.
Etter en periode med lånte kontorlokaler i et bygg i nærheten, i kombinasjon med hjemmekontor, er de to organisasjonene nå installert i nye lokaler.
Trolig var det et russisk missil som først var blitt truffet av det ukrainske luftvernet – og som så endret kurs mot denne bygningen. En rekke russiske raketter og droner var blitt skutt mot Kyiv denne natten og morgenen. Gravesen sier at det ikke er noe som tyder på at det russiske angrepet var rettet mot de to hjelpeorganisasjonenes kontor, og påpeker at det er opp til de ukrainske etterforskerne å trekke den endelige konklusjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det finnes en video av det russiske missilet, fra et kamera som var montert på nabobygningen, sier Gravesen til Panorama.
Angrepet mot Kirkens Nødhjelp og Folkekirkens Nødhjelps lokaler i Kyiv er langt fra det eneste som har rammet bistandsorganisasjoner i Ukraina det siste året.
Ett av krigens aller verste angrep, skjedde 1. februar i år da russiske droner angrep et team fra organisasjonen HEKS/EPER (det sveitsiske Kirkens Nødhjelp).
Angrepet skjedde nær fronten i øst-Ukraina, og HEKS/EPER opplyser at de to bilene deres var godt merket med hjelpeorganisasjonens navn og logo.
To ansatte ble drept og fire såret i angrepet. De drepte var sikkerhetskoordinator Guennadi Guermanovitch og programsjef Adrien Pajol, begge fra Frankrike.
Blant de skadde var tre franskmenn og en ukrainsk statsborger.
– Det var en forferdelig og ekstremt dramatisk hendelse. De overlevende har fortalt at dronene, som kom fra russisk-okkupert side av Dnipro-elva, hang over dem i flere minutter. Deretter ble angrepet rettet direkte mot bilene de satt i, sier HEKS/EPERs landdirektør Håvard Hovdhaugen.
Artikkelen fortsetter under annonsenTeamet på seks, hvorav flere av organisasjonens sentrale ledere, var på et oppdrag for å analysere den humanitære situasjonen i området rundt byen Beryslav.
Hovdhaugens forgjenger i stillingen som landdirektør var selv blant de skadde i hendelsen. Han arbeider nå for den sveitsiske organisasjonen i et annet europeisk land.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har ikke opplevd lignende hendelser siden da. Når det er sagt, så arbeider vi ikke lenger så nær fronten som der denne hendelsen skjedde, sier Hovdhaugen.
Han forteller at hjelpeorganisasjonen nå, som en generell regel holder seg minst 20 kilometer unna frontlinjen.
– I unntakstilfeller kan vi godta 15 kilometer, men da etter grundige forundersøkelser og godkjenning av landdirektør, sier Hovdhaugen som har mangeårig bakgrunn fra bistandsoppdrag, blant annet for Kirkens Nødhjelp i Malawi.
Artikkelen fortsetter under annonsen12. september var det ansatte i Den internasjonale Røde Kors-komiteen som ble rammet av Ukraina-krigens råskap. Da ble tre hjelpearbeidere drept og to skadet av artilleribeskytning. Skuddene kom fra russisk-kontrollert side av frontlinjen.
Angrepet skjedde i landsbyen Viroliubivka i Donetsk-regionen da de ansatte var i gang med å forberede utdeling av ved til sårbare mennesker i lokalbefolkningen da de plutselig ble beskutt, ifølge Røde Kors.
27 nasjonale og internasjonale hjelpearbeidere er drept og 55 er skadet i Ukraina siden Russlands invasjon i februar 2022, ifølge Aid Worker Security Database.