– Dette er endringer som kan bli merkbare for den generelle befolkningen i Russland

Russlands økonomi er preget av overoppheting. Likevel økes forsvarsbudsjettet. Her vandrer moskovitter forbi en militærplakat i april i år.
Russlands økonomi er preget av overoppheting. Likevel økes forsvarsbudsjettet. Her vandrer moskovitter forbi en militærplakat i april i år. Foto: Natalia Kolesnikova / NTB / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland bruker stadig mer penger på forsvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har ført til en betydelig økning i landets forsvarsutgifter, og 2025 blir intet unntak. I slutten av september opplyste finansminister Anton Siluanov at forsvarsbudsjettet etter planen kommer til å utgjøre 32 prosent av Russlands statsbudsjett neste år.

Det tilsvarer 6,3 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), og er dermed mer enn tre ganger høyere enn Nato-landenes mål på to prosent.

Julie Helseth Udal er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og jobber blant annet med russisk forsvarsøkonomisk utvikling. Hun forteller at dette er det høyeste nivået som har blitt registrert i postsovjetisk historie.

– Til sammen­ligning utgjorde forsvarsbudsjettet i snitt 15 pro­sent av føderale utgifter og rundt 2,9 prosent av BNP de siste tre årene før fullskala­invasjonen av Ukraina (2019–2021), sier Udal til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
People walk on the Red square next to St. Basil's Cathedral and the Spasskaya tower of the Kremlin on a sunny day in Moscow, Russia, Tuesday, Nov. 26, 2024. (AP Photo/Pavel Bednyakov) Foto: AP
People walk on the Red square next to St. Basil's Cathedral and the Spasskaya tower of the Kremlin on a sunny day in Moscow, Russia, Tuesday, Nov. 26, 2024. (AP Photo/Pavel Bednyakov) Foto: AP

– Dermed må noe nedprioriteres

Russlands økonomi er preget av overoppheting, fortalte sjefsforsker og Udal-kollega Cecilie Sendstad ved Forsvarets forskningsinstitutt til ABC Nyheter denne uken. En av årsakene er myndighetenes overforbruk.

Udal påpeker at dette overforbruket de siste årene har gjort det mulig å bruke mye penger på forsvar uten å kutte særlig i andre budsjettposter.

– Nå stopper imidlertid veksten i statsbudsjettet opp, samtidig som forsvarsbudsjettet økes kraftig videre. Dermed må noe nedprioriteres. I det nye budsjettet skal det kuttes betydelig i budsjettposten «Sosiale formål», og inntektsskatten skal også økes. Dette er endringer som kan bli merkbare for den generelle befolkningen i Russland, forteller Russland-forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Julie Helseth Udal snakker russisk og forsker på russisk forsvarsøkonomisk utvikling. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt
Julie Helseth Udal snakker russisk og forsker på russisk forsvarsøkonomisk utvikling. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår i sine siste prognoser at Russlands bruttonasjonalprodukt kommer til å vokse med 3,6 prosent i 2024. Det betyr at den russiske økonomien utkonkurrerer europeiske tungvektere som Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste år anslår IMF en russisk BNP-vekst på 1,3 prosent.

Ser en militarisering av økonomien

Den reelle summen som går med til forsvarsutgifter og krigen i Ukraina er trolig enda høyere enn forsvarsbudsjettet på rundt 1530 milliarder kroner.

Også i de sivile delene av Russlands statsbudsjett finnes det nemlig utgifter som er knyttet til forsvar og krigføringen i nabolandet i øst, forteller Udal.

– Eksempler på utgifter vi finner utenfor forsvarsbudsjettet er militære lønninger og pensjoner, stønader til krigsveteraner og etterlatte, subsidiering av forsvarsindustri og finansiering av paramilitære styrker som opererer i Ukraina. Myndighetene tar også i bruk andre statlige finanser utenfor forsvarsbudsjettet for å sponse forsvarssatsingen, sier forskeren.

– Vi ser altså en militarisering av de fleste deler av russisk økonomi. Dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye av samfunnets ressurser som faktisk brukes på forsvar, avslutter Udal.