Det er det ingen som vet, men spekulasjonene pågår. Spørsmålet er om Putin trenger krigen for å beholde makten og redde sitt eget skinn.
– Jeg tror ikke den russiske makteliten trenger krigen for å holde på makten. De startet nok krigen med forventningen om en rask seier, men er så blitt fanget av utmattelseskrigens logikk. De kan tåle å tape militært i Ukraina, fordi det «bare» en spesiell militær operasjon og ikke en krig i seg selv.
Les alt om krigen i Ukraina her
Det mener sjef for landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø. Han tror det russiske narrativet om kampen mot Vesten og Nato, og at disse truer Russlands eksistens, ligger i bunn for Putins aggresjonskrig.
Likevel kan Putin fortsatt komme seg unna med æren i behold selv om Ukraina skulle bestå som selvstendig nasjon, og russerne ikke klarer å nå alle sine militære mål.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Operasjonen i Ukraina forklarer Russland som en del av den store forsvarskrigen mot et aggressivt vesten ledet an av USA og Nato. Dermed kan Russland tape, eller avslutte, operasjonen i Ukraina fordi den har gjort nytten med å bekjempe fienden på fiendens eget territorium.
Vladimir Putin har så langt vært villig til å ofre hundretusenvis av landsmenn og sende dem i døden. Svimlende anslag om russiske tap i størrelsesorden 600-700.000 falne og sårede ser ikke ut til å dempe Putins appetitt på krig. Snarere tvert imot.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Kyiv Independent advarer Vestlige diplomater om at Putin kan ønske å handle raskt for å erobre mest mulig territorium før Trump overtar som president 20. januar 2025. Det kan bety nye, store offensiver de nærmeste ukene.
– Titusenvis av fiendtlige soldater fra de beste russiske enhetene har som mål å presse ukrainske styrker ut av Kursk, sier den ukrainske generalen Oleksandr Syrskyj.
Artikkelen fortsetter under annonsenYdstebø tror imidlertid Putin overdriver at Russlands eksistens står på spill, vel vitende om at det er Russland som er den aggressive, angripende part, mens Ukraina forsvarer seg med høyt motiverte soldater og militær støtte fra Vesten.
– De vet like godt som både Nato og Ukraina at det ikke vil få vestlige eller ukrainske soldater på Russlands hellige jord, så snart Ukraina trekker seg ut fra Kursk, vel og merke. Da kan de erklære seier i denne store forsvarskrigen og fortsette som før, mener Ydstebø.
Se video: Hevder å treffe flere mål
– Hvor går USAs røde linje, og når vil Ukraina få langdistansevåpen til å slå til inne i Russland. Er vi nærmere der nå med nordkoreanske soldater, våpenhjelp fra Nord-Korea og Iran, kinesisk smøring av russisk krigsindustri, og fortsatt russisk bombing av sivil infrastruktur, og bombing av kornlagre tenkt eksportert til utviklingsland?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg vet ikke, men så lenge Russland ser at de klarer å holde Vesten passiv ved å true med atomvåpen, vil de nok fortsette med det. Når det gjelder vestlige langdistansevåpen, så sitter nok USA med nøkkelen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Er du overrasket over hvor forsiktige Nato, USA og Vesten er i forhold til Russland, at det ikke settes inn hardere skyts for å stanse Putin en gang for alle og gi Ukraina seier?
– Jeg er overrasket over hvor tregt det går. Det virker som om alvoret ikke er gått opp for alle ennå, selv når krigen er i sitt ellevte år og snart tre år etter fullskalainvasjonen i 2022. Krigen har siden våren 2022 vært en industriell utmattelseskrig. Da er det økonomi og industri som avgjør. Vesten er suverent overlegen Russland. Dersom Vesten mener at Ukraina skal vinne, og at lidelsene må opphøre, er det bare å øke innsatsen så raskt og så mye som mulig for å avslutte fortest mulig. Hva tregheten skyldes, vet jeg ikke, oppsummerer Palle Ydstebø.
Artikkelen fortsetter under annonsenTirsdag skriver Ukrainska Pravda at en russisk angrepsbataljon var slått tilbake og nøytralisert da den forsøkte å trenge gjennom ukrainske forsvarslinjer i Kursk.
– I går var virkelig en mørk dag for russiske okkupasjonsstyrker, som forsøkte 5-6 bølger av angrep. De prøvde å sette inn pansrede kjøretøyer og angrepstropper for å bryte gjennom, men den 47. separate mekaniserte brigaden ødela ti av deres pansrede kjøretøyer som eksploderte etter å ha utløst miner. Andre kjøretøy ble ødelagt ved hjelp av FPV-droner og anti-tank-styrte missiler, opplyser Anastasiia Blyshchyk, talskvinne for 47. separate mekaniserte brigade.
Hun la til at droner vil bli utplassert for å finne og drepe de russiske soldatene som gjemte seg i skogen etter det mislykkede russiske angrepet i Kursk.
