Tyske Nato-soldater i aksjon under den internasjonale militærøvelsen «Grand Quadriga 2024» på en treningsbane i Pabrade, nord for hovedstaden Vilnius, Litauen onsdag 29. mai 2024. Foto: AP / NTB
Kiel Institute-rapport: Tyskland vil bruke 100 år på å gjenvinne sin militære styrke
Advarer mot tysk sårbarhet ved en eventuell militær konfrontasjon med Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter Den kalde krigens slutt har det tyske forsvaret, i likhet med mange andre Nato-land, bygd ned sitt forsvar radikalt. Nå er situasjonen såpass prekær at eksperter mener at Tyskland, med sine 85 millioner innbyggere, ikke er forberedt på en ny storkrig i Europa.
Det kommer frem i en ny rapport fra Kiel Institute for the World Economy.
Ifølge instituttets forskere har Tyskland det travelt med å stable på beina et troverdig forsvar som kan stå imot et eventuelt fremtidig russisk, konvensjonelt angrep.
Farlig kombinasjon
Rapporten konkluderer med at det vil ta et helt århundre før Tyskland vil være tilbake på nivået for 20 år siden. Siden den gang har det tyske forsvaret blitt systematisk nedbygd, og investeringer til nytt militært utstyr og vedlikehold av gammelt, har vært kraftig på retur.
Kiel Institute peker på to hovedforklaringer til at den tyske militærmakten nå står overfor en alvorlig systemkrise. Kraftige kutt i bevilgninger til det tyske forsvaret, og lang leveringstid fra forsvarsindustrien. I sum er dette en farlig kombinasjon for et av Europas viktigste Nato-land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«I kombinasjon med et tungvint nasjonalt anskaffelsessystem og avhengig av våpensystemer ville det ta Tyskland så mye som et århundre å bringe sitt militære inventar opp på nivået for 20 år siden», oppsummerer forskerne bak rapporten.
Store økonomiske utfordringer
Aftenposten, som først omtalte saken, har snakket med Robin Allers, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han mener Tyskland er i gang med en storstilt operasjon for å styrke forsvaret, men at det er store utfordringer for å realisere en rask opprustning: Stramme budsjett, dårlig økonomi, store låneopptak og høye driftsutgifter på nye forsvarsinvesteringer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI tillegg er det økende skepsis i den tyske befolkning på å bruke store summer på forsvaret. Samtidig er støtten til å finansiere Ukrainas krigføring på retur.
Russisk video: Hevder å treffe flere mål
Artikkelen fortsetter under annonsenParallelt med den tyske sårbarheten, fortsetter Russland å produsere våpen og ammunisjon i et rasende tempo. Ifølge forskerne er de nå i stand til å produsere like mange våpen i løpet av seks måneder tilsvarende alle Tysklands samlede, væpnede styrker og våpenarsenal.
«Med dagens anskaffelseshastigheter ville Tyskland reetablere sine 2004-evner innen kampfly om omtrent 15 år, i stridsvogner om omtrent 40 år, og haubitser i løpet av om lag hundre år», konkluderer rapporten fra Kiel Institute.
Vil være oppbrukt på 70 dager
Rapporten er også omtalt av blant andre den polske kringkasteren TVP og det amerikanske forsvarsmagasinet Stars and stripes . og tenketanken Brussel Signals.
Dersom Tyskland skulle ha brukt like mye artilleriammunisjon som Russland og Nord-Korea til sammen, ville Tyskland ha brukt opp hele landets samlede ammunisjonsproduksjon innen 70 dager.
Artikkelen fortsetter under annonsenTyskland er for øvrig et av Nato-landene som har donert mest våpen og ammunisjon til Ukraina. Dette tapper systematisk for egen lagerbeholdning, som er på kritiske nivåer. For tiden klarer ikke Tyskland å erstatte de våpnene de sender til Ukraina. Dermed krymper det tyske våpenarsenalet i stedet for å øke.
– Uansvarlig i møte med russisk aggresjon
– Russland blir en stadig større sikkerhetstrussel mot Nato. Samtidig gjør vi i Tyskland sakte fremskritt med å forplikte oss til opprustning som er nødvendig for å avskrekke, sier Guntram Wolff, stipendiat ved Kiel-instituttet og hovedforfatter av rapporten «Fit for war in decades: Europe’s and Germany’s slow rearmament vis-à-vis Russia».
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener at det Europa nå trenger er en permanent, betydelig og umiddelbar økning i Tysklands regulære forsvarsutgifter til minst to prosent av BNP.
– La oss være tydelige: Enhver «business as usual»-tilnærming vil være uaktsom og uansvarlig i møte med russisk aggresjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenVideo: Skal vise Ukrainas største droneangrep
«Større sannsynlighet for en kostbar krig»
I rapporten oppfordres det til at Tysklands forsvarsbudsjett må økes konstant, langsiktig og på en troverdig måte for å styrke forsyningskapasiteten. Forskerne ber Tyskland og Europa fokusere på hurtighet i innkjøp, på kostnadseffektivitet gjennom stordriftsfordeler i et integrert europeisk marked, på innovasjon og på teknologisk overlegenhet.
«Militær opprustning er avgjørende for sikkerheten på kontinentet. Å mislykkes i avskrekking vil bety større sannsynlighet for en kostbar krig», er den klare advarselen fra Kiel Institute.
Professor i militær strategi og operasjoner ved Krigsskolen, Tormod Heier, har tidligere forklart hvilke utfordringer som vestlige land har med å finansiere egen opprustning etter den kalde krigen.
– Demokratiene er ikke særlig interessert i å bruke penger på forsvar med mindre det ikke er svært presserende. Nå er det presserende, men det tar mange, mange år for en vestlig forsvarsindustri, som i 30 år har prioritert småkriger mot geriljastyrker i Midtøsten og Sentral-Asia å innrette seg til krigsproduksjon mot verdens største land. I tillegg er det politiske landskapet i USA og Europa svært polarisert, har Heier uttalt til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHeier viser til utviklingen hvor stadig flere ytre høyrepopulistiske partier får innflytelse i politikken.
– Dette reduserer tempoet i beslutningene fordi det tar lang tid å oppnå konsensus. Ikke minst om noe så kontroversielt som forsvarsmateriell. I konkurransen med andre sosiale kostnader knyttet til massiv innvandring, økte matvarepriser, mangel på medisiner og bedre helsetjenester, vil krigsproduksjon til Ukraina og egne forsvar kunne tape. Særlig blant de ytre høyrepartiene som gjerne vil ha en snarlig deal med Russland i Øst-Europa.
