FN slår alarm: Klimatrusselen øker for verdens flyktninger

Av verdens 120 millioner flyktninger, bor 90 millioner i land som er hardt rammet av klimaendringene. Halvparten befinner seg på steder som både er rammet av krig og truet av klimakrisen, deriblant Syria, Somalia, Myanmar, Haiti og Sudan.

– For verdens mest sårbare er klimaendringene en hard realitet som påvirker livene deres i stor grad, sier FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi.

– Det finnes løsninger, men vi må handle raskt. Uten tilstrekkelige ressurser og støtte, havner de rammede i limbo, sier han.

Den nye rapporten fra FNs flyktningbyrå (UNHCR), « No Escape: On the Frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement », skriver samtidig at antallet land som er utsatt for ekstrem klimarisiko, ventes å øke fra tre til 65 på kun drøyt 15 år. De fleste av disse landene huser mennesker på flukt.

I tillegg kommer de fleste flyktningleirene til å oppleve dobbelt så mange dager med farlig varme innen 2050, ifølge rapporten, som legges fram i forbindelse med FNs klimatoppmøte i Aserbajdsjan.

Stadig flere klimaflyktninger

– I vår region, der så mange mennesker har vært på flukt i så mange år, ser vi effektene av klimaendringene rett foran øynene våre, forteller Grace Dorong.

Hun er en klimaaktivist og tidligere flyktning bosatt i Sør-Sudan.

I nabolandet Sudan utspiller det som omtales som verdens største flyktningkrise, seg. Siden krigsutbruddet i april i fjor har over ti millioner mennesker blitt drevet på flukt.

Av menneskene som er tvunget til å forlate hjemmene sine, har 700.000 krysset grensen til Tsjad: et land som har tatt imot flyktninger i flere tiår, men som også er et av verdens mest klimautsatte land.

Samtidig risikerer mange internflyktninger i Sudan å bli ytterligere fordrevet som følge av de alvorlige oversvømmelsene i landet.

En rapport fra i fjor fant en lignende trend: 42 av 45 land der mennesker var tvunget på flukt som følge av krig, hadde også klimaflyktninger. Det gjør det også vanskeligere for disse menneskene å noensinne kunne vende hjem.

Pengene kommer ikke fram

Dorong håper verden får øyene opp for hva som er i ferd med å skje, ikke bare i Sudan, men over hele verden.

– Hvis vi ikke tar tak i dette, blir flere tvunget på flukt og den mangedoblede effekten av klimaendringene kommer til å bli verre. Men hvis de lytter til oss, kan vi også være en del av løsningen, sier hun.

Et annet problem som framheves i FN-rapporten, er at klimafinansieringen ikke når fram til flyktninger, vertssamfunn og andre sårbare og krigsherjede land.

I dag mottar sårbare land kun rundt 2 dollar per person årlig i støtte til klimatilpasning, altså litt over 22 kroner. Det er et påfallende underskudd sammenlignet med de 161 dollarene, 1778 kroner, som gis per person i ikke-sårbare land.

– Betaler den høyeste prisen

Og når pengene går til sårbare land, går over 90 prosent til hovedstedene, mens andre sjeldent får dra nytte av det, konkluderer FN.

– Klimakrisen representerer en dyp urettferdighet, sier Grandi.

– Mennesker som tvinges på flukt, og lokalsamfunnene som tar imot dem, er de som er minst ansvarlige for karbonutslipp, men som betaler den høyeste prisen.

– Millioner av dollar i klimafinansiering når aldri fram til dem, og den humanitære bistanden kan ikke dekke det stadig økende gapet.

FN-rapporten lanseres i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktninggrupper.