Ukraina kan ha store militære styrker i bakhånd: – Det kan endre dynamikken

Ukrainske soldater fra den 33. mekaniserte brigaden nær grenselinjen til byen Kurakhove, i den østlige Donetsk-regionen, 14. oktober 2024.
Ukrainske soldater fra den 33. mekaniserte brigaden nær grenselinjen til byen Kurakhove, i den østlige Donetsk-regionen, 14. oktober 2024.  Foto: AFP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukraina kan overraske når mobiliserte og ferdig opptrente soldater settes inn ved fronten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det mener sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll. Han viser til at Ukraina startet en ny mobilisering i mai.

– Ifølge Ukraina og uavhengige kilder skal den ha vært ganske vellykka. Zelenskyj har snakket om til sammen 14 brigader. Noen av disse har vi sett ved Kursk, men de fleste av brigadene har vi ikke sett noe til. Nå burde de egentlig være ferdigtrent og klare for fronten, men er som sagt vanskelig å få øye på. Dette er en mulig joker i krigen, sier Bukkvoll, og fortsetter:

Russlands president Vladimir Putin. Foto: Alexander Shcerbak / Sputnik / Reuters / NTB
Russlands president Vladimir Putin. Foto: Alexander Shcerbak / Sputnik / Reuters / NTB

– Det er tre mulige forklaringer på dette. Den første er at mobiliseringen har gått skeis. Den andre er at styrkene finnes, men man ikke har nok våpen. Den tredje er at de holdes tilbake for en eller annen overraskelse, noe vi ikke kan utelukke. I siste tilfelle kan dette endre hele dynamikken, mener Tor Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les alt om krigen i Ukraina her

– Har tenkt at Vesten er mye svakere

Han viser til en russisk redaktør, som har gode kontakter innad i Kreml.

– Han sier at Putins mål nå først og fremst er å ta hele Donbas, men at det som har skjedd siden den fullskala invasjonen startet har gjort at Kreml har mer respekt for Ukraina som land enn de hadde før. Ikke som uavhengig land, men for den politiske ledelse, som har vist seg som en atskillig hardere nøtt å knekke.

– Hvordan tror du krigen og verden ser ut sett fra Kreml?

– De ser på dette først og fremst ikke som en krig mot Ukraina, men mot Vesten. De har jo lenge før denne krigen startet tenkt at Vesten er mye svakere enn det ser ut til. De ser nok på Vesten som sterkt økonomisk, men svakt militært uten vilje til å ofre egen levestandard for å hjelpe ukrainerne. Så kan dette bildet ha endret seg litt, men det er fortsatt mye av dette synet igjen i Kreml. Russerne tenker nok at de er tøffere og har mer utholdenhet enn Vesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Video: Skal vise Ukrainas største droneangrep

– Mulig opphør av krigshandlinger neste år

Sjefsforskeren ser foreløpig ingen ønsker om fred fra russisk side, og at betingelsene for å starte fredsforhandlinger er helt uforenlige.

– Det er ingen tegn i tiden til fredsforhandlinger, men jeg har lagt merke til at observatører som følger dette enda tettere, snakker om et mulig opphør av krigshandlinger i løpet av neste år, enten fordi Putin har klart å ta hele Donbas, eller at det russiske forsvaret blir så utkjørt og utslitt at de må ha en pause. Men akkurat nå virker det ikke som Russland sparer på noe. Russland har en delvis oppbrukt hær.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-rusten / NTB

– Mange snakker om en mulig direkte militær konfrontasjon mellom Nato og Russland?

– Ikke uten videre, men det kan bli militær konfrontasjon med Nato. Da vil det mest sannsynlig skje som følge av en uintendert eskalering. Russland har en delvis oppbrukt hær, og resten står fast i Ukraina. De måtte i så fall slåss med to våpengrener og gjennomføre luft- og sjøslag, men det er ikke tidspunkt for dette nå som de allerede står fast i Ukraina. At det stadig trues med atomvåpen, blir litt som å rope ulv, ulv. Gitt de katastrofale effektene kan ingen ignorere slike utsagn, men de mister etter hvert litt av sin effekt, sier Bukkvoll.