Trumps seier åpner for masseutvisning av utlendinger

Å bygge en mur mot Mexico var Donald Trumps sentrale valgkampkrav i 2016, og straks han var innsatt som ny president, gikk han i gang med å oppfylle løftet ved å ta penger fra forsvarsbudsjettet til byggingen langs grensa til Mexico.

I årets valgkamp var massedeportering av ulovlige innvandrere et av de mest sentrale temaene som tiltrakk mange velgere.

Men hvordan og når en slik deportering av utlendinger skal finne sted, er ennå ikke bestemt. Det er mange spørsmål knyttet til hvordan det skal være mulig å deportere betydelige antall av de 11 millioner ulovlige innvandrere man mener er i USA.

Det gjelder hvordan de skal identifiseres og hvor de skal pågripes, og om hjemlandene deres nekter å ta dem imot. Og det reiser spørsmålet om hvordan Trump skal finansiere en så enorm operasjon, og hvordan han skal skaffe nok folk til å gjennomføre den.

Trump har hevdet at han kan ta i bruk en lov mot utenlandske fiender fra 1798 som sjelden er brukt, og som åpner for å utvise utlendinger fra land USA er i krig med.

Han har også sagt han kan bruke nasjonalgarden, som kan settes inn på ordre fra delstatsguvernørene. Om en delstat nekter å være med på å pågripe utlendinger, sier hans rådgiver Stephen Miller at guvernører også kan sende nasjonalgarden til andre stater.

Påtroppende president Donald Trump snakker på en pressekonferanse der temaet er deportering av illegale immigranter. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Frykt i innvandrermiljøer

Trumps påstander om at innvandrere forgifter USAs blod, og hans trusler om å deportere alle ulovlige innvandrere har skapt stor frykt i innvandrermiljøer over hele USA.

Julie Moreno, en amerikansk statsborger som i sju år har vært gift med en ulovlig innvandrer fra Mexico, prøver å venne seg til tanken om å leve atskilt fra ektemannen som kom til USA for 20 år siden.

Hun sier hun kunne flytte med ham til Mexico fra New Jersey, men da ville hun måtte oppgi sin lille bedrift for import av boksehansker.

– Jeg har ikke ord ennå, det er for mye følelser. Jeg er veldig redd for min manns sikkerhet – hva skjer hvis de arresterer ham, spør hun etter Trumps valgseier.

Morenos ektemann har hatt et byggefirma, og han føler han har bidratt ved å betale skatt og sysselsette folk i bedriften sin.

– Men dessverre føler de som har stemt på Trump, noe annet. Det er fryktelig å skulle miste sin kone, sier han.

Se video: Aksepterer nederlaget: – Men jeg gir ikke opp kampen

Steg for steg

Enkelte analytikere tror Trump starter langs grensa. Han kan for eksempel prøve å presse Mexico til å hindre migranter i å nærme seg grensa, slik det har vært siden desember. Han kan også presse Mexico til å gjeninnføre hans politikk fra sist han var president, da asylsøkere måtte vente i Mexico til de ble innkalt til avhør og fikk søke asyl.

Andrew Arthur ved Center for Immigration Studies viser til at visepresidentkandidat J.D. Vance har sagt at deporteringen av millioner av innvandrere skal skje ett steg av gangen, ikke alt samtidig.

Han sier det er umulig å pågripe alle og gjøre alt på en gang. Først må grensa forsegles før man kan starte pågripelser inne i landet, mener han.

Migranter som er utvist fra USA, får mat på et tilfluktssenter i Nogales i Mexico. Foto: Jae C. Hong / AP / NTB

Risikerer å deporteres

46 år gamle Elena fra Nicaragua, som har bodd ulovlig i USA i 25 år, sier hun ikke får sove etter Trumps valgseier, og fortviler over hva hun og mannen skal gjøre om de blir deportert. De har to voksne døtre som begge er amerikanske statsborgere, som er livredde etter valget.

– Det ville være så vanskelig å rykke opp røttene jeg har her i landet som har vært mitt hjem i 25 år, og måtte forlate alt jeg eier, sier Elena som bor i Florida og ikke vil oppgi etternavnet av frykt for å bli funnet og pågrepet.

Borgerrettsaktivister følger nøye med på hvor deportering kan starte, og er særlig oppmerksom på om myndighetene respekterer gamle tradisjoner om å unngå pågripelser på skoler, sykehus, kirker og tilfluktssentre, sier Heidi Altman i National Immigration Law Center.

– Vi tar dette på alvor, sier hun og viser til at Trump og Stephen Miller har lært mye siden de styrte landet forrige gang.

En grensevakt ved USAs grense til Mexico i Arizona i juni. Muren mot Mexico var et av Trumps valgløfter sist han var president. Foto: Jae C. Hong / AP / NTB

Ventes å avvikle Biden-tiltak

Trump ventes å gjenoppta en rekke andre tiltak fra sin forrige administrasjon og avvikle flere av Joe Bidens tiltak.

Blant annet vil han avvikle Bidens tiltak for å opprette lovlige kanaler for å komme inn i USA, som Trump har vært en krass kritiker av. Slike tiltak åpnet for at en million mennesker kom inn i landet fra Mexico siden januar 2023, og for at en halv million mennesker fra Cuba, Haiti, Nicaragua og Venezuela kom til landet.

Sist Trump var president, reduserte han antall kvoteflyktninger til det laveste nivået siden Kongressen opprettet programmet i 1980–18.000. Biden gjenopptok programmet og hevet taket til 125.000 kvoteflyktninger, som det ventes at Trump igjen reduserer.

Drømmerne i fare

Trump forsøkte også sist å avvikle DACA-programmet som vernet folk som kom til USA som barn, mot å bli utvist.

Høyesterett skal vurdere det etter at en gruppe republikanske guvernører saksøkte programmet. Hundretusener av deltakere i programmet, de såkalte drømmerne, kan inntil videre fornye oppholdet, men nye blir ikke tatt opp.

Sist reduserte også Trump bruken av en lov fra 1990 om midlertidig vern (TPS) som åpnet for at folk kunne bli i USA hvis hjemlandet deres ble vurdert som utrygt. Biden utvidet programmet kraftig til hundretusener av haitiere og venezuelanere.

En som kan rammes, er venezuelanske Maribel Hernández, som har fått opphold sammen med sin to år gamle sønn fram til april neste år på grunn av TPS. Hun er fortvilet der hun diskuterer situasjonen med andre migranter i New York.

– Tenk om de gjør slutt på programmet, sier hun gråtende.