Trumps tollsjokk kan ramme Norge dobbelt

– En handelskonflikt mellom EU og USA utgjør en av de største risikoene for norske bedrifter, slår NHO-sjef Ole Erik Almlid fast overfor NTB.

Donald Trump har varslet at han vil innføre en global toll på mellom 10 og 20 prosent dersom han vinner valget i USA. Og en toll på minst 60 prosent på varer fra Kina.

Vil svare

EU vil trolig svare på Trumps tollsjokk med tilsvarende toll på amerikanske varer. Det er den gjengse oppfatningen i Brussel.

– Det er vanskelig å se for seg at det ikke kommer noen mottiltak, sier en diplomatkilde til NTB.

Fra norsk side er frykten nå at en europeisk straffetoll også vil ramme norske varer, ikke minst råvarer som stål og aluminium. For det er langt fra sikkert at Norge vil få unntak – selv om vi har EØS-avtalen og er en del av det indre markedet.

EU er det desidert største markedet for norske varer. Men Norge er som kjent ikke med i EUs tollunion – og kan dermed bli ansett som et tredjeland.

– Om EU og USA så skulle bli enige om nye avtaler som gir EU-bedrifter særbehandling, er vi i utgangspunktet ikke omfattet, påpeker Almlid.

Analyse spår eksportfall

I det stille har norske myndigheter lenge jobbet med å forberede seg på situasjonen.

Blant annet er det blitt bestilt en ekstern evaluering av hva som vil skje med produksjon, eksport og sysselsetting i Norge om Trump gjør alvor av tollplanene.

Analysen, som NTB har fått innsyn i, tar for seg ti ulike tollscenarioer.

Alle scenarioene vil føre til nedgang i norsk eksport – om enn i ulik grad, slår analysen fast.

Aller verst vil det gå utover fiske- og petroleumssektoren.

Trumps tollsjokk kan også forrykke hele den globale handelsbalansen.

– Vi kan komme til å se en dominoeffekt, sier en kilde.

Hurtigarbeidende EU-gruppe

Også i EU har man satt i gang maskineriet etter Trumps stadige tolltrusler.

Som NTB tidligere har omtalt, er det blitt satt ned en egen hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å være parat med mottiltak om Trump skulle vinne valget.

EU kan velge å svare på Trump-tollen med bare å innføre straffetoll overfor USA. Men mer trolig er det at tollen blir generell, blant annet for å demme opp for en flom av varer fra Kina, som vil se seg om etter nye markeder dersom USA stenger døra.

For eksempel kan Kina, som er en stor stålprodusent, tenkes å prøve å dumpe sitt stål i Europa.

Dette skjedde både i 2003 og 2018. Begge gangene innførte EU beskyttelsestiltak, les toll, for å skjerme egen stålindustri.

Posisjonerer seg

Også i Norge utgjør stål en betydelig andel av eksporten. I 2018, etter hektisk diplomati, fikk Norge unntak fra EU-tollen. I 2003 gjorde vi det ikke.

– Vi står trolig nærmere 2018-modellen i dag. Men ingen vet, sier en høytstående kilde i Brussel.

I tillegg kan det bli problemer dersom et økt konfliktnivå krever raske tiltak. Da kan det bli dårlig med tid til å forhandle fram ekstraordinære tilpasninger for Norge.

Norge har allerede begynt å posisjonere seg overfor EU når det gjelder å få unntak. Blant annet ble saken tatt opp på det siste møtet i EØS-komiteen.

– Det er veldig viktig at Norge er på ballen, sier Norsk Industris mann i Brussel Marius Vahl til NTB.

«Snyter» amerikanerne

Både Kina og EU har i dag store handelsoverskudd med USA, noe Trump mener er å snyte amerikanerne.

Gjennom å bygge høye tollmurer håper Trump også å få i gang hjemlig produksjon og skape flere arbeidsplasser.

Men tollmurene kan få en bumerangeffekt, advarer analytikere.

Importerte varer vil bli dyrere for amerikanske forbrukere. Dessuten kan amerikansk eksport bli skadelidende.

Det skjedde blant annet i 2018, da amerikanske soyabønder ble hardt rammet av handelskrigen mellom USA og Kina.

Enden på visa ble at Trump måtte bruke milliarder av skattedollar for å kompensere bøndene.