Ukraina varsler ny, stor mobilisering: – En diskusjon om hvordan de skal brukes
– Det er planer om å kalle inn mer enn 160.000 personer til den ukrainske hæren.
Det fortalte lederen i Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd, Oleksandr Lytvynenko, til det ukrainske parlamentet tirsdag, ifølge BBC.
De skriver at rekrutteringen vil foregå over tre måneder.
Les mer om krigen i Ukraina her!
Russland har avansert i Donetsk og uttalte tirsdag at de har full kontroll over gruvebyen Selydove.
Dette skjer samtidig som det kommer rapporter om at et antall nordkoreanske soldater har blitt utplassert i Russland.
Under stort press
– For de ukrainske styrkene ved fronten er dette godt nytt. Det betyr at de om lag 14 brigadene som i dag har rotert inn og ut av krigen får lengre tid på seg til å komme til hektene igjen før de på nytt sendes inn i strid, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og forskningsleder ved Stabsskolen.
Ukrainas militære styrker har vært under stort press den siste tiden, delvis på grunn av Russlands større mannskap og enorme ressurser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette kan gjøre det lettere å starte motangrep
– Mobiliseringen betyr nå at generalstaben i Kyiv får tilgang på flere avdelinger med friske og uthvilte soldater, forteller Heier, og legger til:
– Dette kan gjøre det lettere å starte motangrep, gjenvinne initiativet i kampene, og kanskje ta tilbake noe av det okkuperte terrenget i øst, sier han og peker på at presset kan gi flere muligheter for Ukraina.
– Aller viktigst er det nok at den nye kampkraften kan styrke den ukrainske forhandlingsposisjonen dersom det oppstår fredssamtaler i månedene som kommer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSe video: Ukraina slipper løs «kamp-taxi»
– Avhengig av hvor prekær situasjonen er
I april vedtok Ukrainas parlament en ny lov for å hjelpe til med å mobilisere soldater til å kjempe mot invaderende russiske styrker.
Loven krever at alle menn i alderen 25 til 60 år registrerer seg i en elektronisk database, slik at de kan kalles inn.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De nye rekruttene vil først trenes opp. Dette kan fort ta ti til 12 uker. Men vi har også eksempler på at rekrutter bare har fått fem ukers trening før de sendes til fronten. Hvor fort de sendes til fronten er avhengig av hvor prekær situasjonen er for de ukrainske myndighetene, sier Heier.
– De kan lære av veteranene
Ukraina mobiliserte soldater i vår og satte opp 14-15 nye brigader, hver på om lag 3500-4500 soldater, men de har bare tungt materiell til tre-fire av disse.
– Det er en diskusjon om hvordan de nymobiliserte skal brukes, sier Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
– Debatten går på om disse brigadene, som ikke har kamperfaring, bør settes inn i striden, eller om soldatene bør etterfylle de erfarne brigadene slik at de kan lære av veteranene. Uansett trenger de ukrainske veteranene avløsning, sier Ydstebø.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er de heldige får de kanskje noen måneder
Tidligere i høst snakket CNN med seks ukrainske offiserer som fortalte at desertering og ulydighet er et økende problem. Mange nyrekrutterte, som ble tvunget til å delta i krigen etter den siste mobiliseringen, takler ikke de tøffe forholdene ved frontlinjen, ifølge CNN.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Desto mer trening soldatene får, desto mer nytte vil de gjøre ved fronten. Er de heldige får de kanskje noen måneder. Det er også avhengig av hvilke roller og oppgaver de skal løse, forteller Heier.
Vervekontorer leter etter de som unngår registreringen, noe som fører til at flere menn som ikke vil tjenestegjøre, går i skjul.
– Det er selvsagt de som vil ha hjem sine menn, sønner og andre slektninger som har stått i krigen i to år. Så det er mange som kan bli innkalt som er bekymret for seg og sine, men det er fortsatt en overvekt av befolkningen som ikke ser noen annen løsning enn å fortsette krigen, sier Palle Ydstebø.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Fortsatt høy motivasjon
Han trekker frem at det ukrainerne har erfart av russisk krigføring, behandling av ukrainske sivile i russisk okkuperte områder, og ikke minst russernes behandling av krigsfanger, gjør at kampviljen fortsatt er der.
– Det ukrainske samfunnet er slitent etter to og et halvt år med konstant krig. Men motivasjonen til å forsvare landet er fortsatt høy, selv om slitasjen merkes.
Også Tormod Heier forteller at et økende antall sivile gradvis ser ut til å miste motet.
– Men Zelenskyj står mye sterkere enn Putin når det gjelder mobilisering fordi dette er en krig som ukrainerne selv ikke har valgt, som er påført dem utenfra, og som er av eksistensiell betydning, sier Heier.