Niinistö-rapporten: EU er for dårlig forberedt på kriser

– Det haster med å styrke Europas beredskap.

Slik slår Finlands tidligere president Sauli Niinistö an tonen i sin nye rapport « Tryggere sammen » om hvordan EU kan – og bør – styrke beredskapen, som ble lagt fram onsdag.

Som ved en skjebnens ironi ble rapporten lagt fram samme dag som en ødeleggende flom med minst 50 døde rammet Spania.

– Dette er den dramatiske realiteten av klimaendringene, som vi må forberede oss på å håndtere, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Dystert bilde

Kriser som følge av klimaendringene er blant de truslene som heises i rapporten, som Niinistö har jobbet med siden mars.

Rapporten tegner et dystert bilde av framtiden:

– På horisonten ser vi ikke bare de gjennomgripende effektene av klimaendringene og de stadig frekkere hybridtruslene, inkludert økt risiko for store cyberangrep og sabotasjeaksjoner, men også en økt fare for væpnet aggresjon direkte mot et EU-land, heter det i sammendraget.

– EU og medlemslandene er ennå ikke fullt ut forberedt på de verste multidimensjonale krisescenarioene, slår rapporten fast.

På en pressekonferanse i Brussel onsdag understreket Niinistö grunnideen i rapporten.

– Sikkerhet er grunnlaget for alt vi mener er viktig. Vi kan – og må – gjøre mer. Og vi må gjøre det sammen, slo han fast.

Lang liste

Niinistö tar til orde for en langt mer helhetlig krisetenkning. Rapporten inneholder en lang liste over ting som bør gjøres, herunder å gjøre folk i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet, noe som ifølge Niinistö er av overordnet betydning.

– Til sjuende og sist er vi avhengige av hvordan vanlige folk på gata forstår sikkerhet. Derfor må vi kommunisere bedre til folk hva som trengs for å være forberedt, og hva som kreves av dem, sier han.

Også EUs overnasjonale rolle som en sikkerhetsaktør må styrkes, mens EUs sivile og militære beredskap må trappes opp.

Det kan gjøres ved at risikoanalyser og bevissthet om beredskap gjennomsyrer alle EUs institusjoner og prosjekter, mener Niinistö.

Dette har EUs nye forsvarskommissær, som etter alle solemerker blir Litauens Andrius Kubilius, allerede fått i oppdrag å ta videre.

Russland største trussel

EU-landene må i tillegg utvikle en felles forståelse av hva som er de viktigste truslene.

Selv mener Niinistö at den største enkelttrusselen i dag er Russland.

– Vi må endre Putins oppfatning av oss som svake, sier han.

Han peker også på at reaksjoner på ulike trusler kan skje langt hurtigere.

– Før vi møter den neste store krisen, må EU ha en klar forståelse av hvem som gjør hva. Da trengs det kriseøvelser, sier han.

Dessuten må samarbeidet mellom EU og Nato styrkes.

– Vi må være mer klarøyde når det gjelder å vurdere våre egne sårbarheter og tilkortkommenhet, heter det i rapporten.

Klar beskjed

Ifølge Niinistö er det viktig å sende et klart budskap til tre typer publikum:

For vanlige folk er budskapet å ta bedre vare på egen sikkerhet.

Til EUs partnere er budskapet tettere samarbeid for gjensidig sikkerhet.

Også EUs fiender bør få tydelig beskjed: Ikke prøv dere, vi er forberedt.

Hvordan rapporten blir tatt imot av EU-landene, som synes å være stadig mer splittet på en rekke ulike områder, gjenstår å se.

– Hvis vi skal greie å gi bedre sikkerhet, må vi stole på hverandre. Ellers går det ikke. Dette er i alles interesse, sier Niinistö.