(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
Våren 2020 skjedde noe ingen av oss hadde opplevd tidligere:
Store deler av verden stengte ned. Butikker og andre virksomheter lukket dørene, folk fikk portforbud og nesten ingen reiste noe sted.
Dette førte igjen til mindre luftforurensning.
I en studie fra 2021 anslo forskere at effekten var stor nok til å avverge titusenvis av dødsfall og nesten hundre tusen astma-relaterte besøk til legevakten.
Men for forskerne K. Durga Prasad og G. Ambily fra Physical Research Laboratory i India hadde hendelsen også en annen betydning:
Nedstengningen utgjorde et eksperiment som kunne si noe om en mistanke om månen.
Det er i utgangspunktet grunn til å tro at ting som skjer her på jorda, kan ha innvirkning på temperaturen på månen, argumenterer Prasad og Ambily.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet handler om jordskinnet.
Når sola skinner på jorda, reflekteres en del av lyset og strålingen. Dette skinnet fra jorda lyser på månen. Under fullmåne er det umulig å se fordi det direkte sollyset er mye sterkere. Men når månen bare er en liten skalk, er jordskinnet synlig.
Det gjør at selv den mørklagte delen av måneskiva er svakt, svakt opplyst.
Dette jordskinnet som faller på månen, varmer opp den kalde måneoverflaten bitte litt.
Derfor argumenterte forskere allerede i 2008 for at temperaturmålinger på månen vil kunne fortelle oss noe om forandringer i jordas utstråling, for eksempel som følge av klimaendringer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg med koronanedstengningene våren 2020 oppstod det altså et naturlig eksperiment som kunne teste denne ideen.
Under nedstengningene sank mengden luftforurensning markant. Dette reduserte mengden partikler i atmosfæren og endret skymønster, som er med på å reflektere sollyset tilbake til rommet. Mindre jordskinn ble sendt mot månen, ifølge Prasad og Ambily.
Artikkelen fortsetter under annonsenVar det mulig å se dette i målinger av temperaturer der oppe?
Forskerne undersøkte temperaturmålinger fra seks ulike steder på månen i perioden mellom 2017 og 2023.
Og nå viser resultatene altså et unormalt fall i temperaturene på den mørke delen av månen, nettopp i april og mai i 2020 da nedstengningene var mest omfattende.
Dette kan tyde på at månen virkelig kan brukes til å si noe om omsetningen av energi på jorda, skriver Prasad og Ambily i en vitenskapelig artikkel som nylig ble publisert i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society .
Men dette er slett ikke noe svar med to streker.
Temperaturen på måneoverflaten blir også påvirket av andre faktorer, som variasjoner i solaktiviteten.
Forskerne har ikke klart å finne at slike faktorer kan forklare temperaturfallet i april og mai. Men det er likevel mulig at andre faktorer som fikk temperaturen til å synke. Det kan ha vært tilfeldigheter som gjorde at dette skjedde i samme periode som nedstengningene.
I framtida kan resultatene kanskje underbygges av målinger fra observatorier på månen, skriver forskerne.
Referanse:
K. D. Prasad & G. Ambily, Effect of COVID-19 global lockdown on our Moon, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society: Letters, november 2024.
