Sverre Diesen var norsk forsvarssjef fra 2005 til 2009. Nå er han forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Sverre Diesen om Putin: – Han forblir overbevist om at Vesten kommer til å gi opp
Den tidligere forsvarssjefen mener Russland stiller bedre om krigen i Ukraina skulle ende opp som en ren utmattelseskrig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne uken la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem en ny rapport som tar for seg viktigste erfaringene og læringspunktene fra krigen i Ukraina.
Sjefsforsker ved FFI og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er blant de som står bak rapporten.
Villige til å betale en høy pris
– Av det vi har sett i Ukraina siden februar 2022, hva vil du si er den største styrken til Russland?
– Russlands største styrke er det faktum at det er enormt stort og har en mye større befolkning enn Ukraina. Det gjør at russerne har størst evne til å videreføre en krig som etter hvert blir en ren utmattelseskrig, sier Diesen til ABC Nyheter.
Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!
Videre opplyser den tidligere forsvarsjefen det ser ut til at russerne er villige til å ende opp i en slik krig, uansett hva det vil koste av menneskeliv og materiell.
– Det er derfor Putin i for seg ser at han har alt å tjene på å holde krigen i gang, både fordi han har de største ressursene, og fordi han forblir overbevist om at Vesten kommer til å gi opp, fortsetter Diesen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Russlands president Vladimir Putin leder landets krig i Ukraina. Foto: Aleksandr Kazakov / Sputnik / AP / NTB
– Absolutt noe å bli bedre på i Nato
I FFI-rapporten som blant annet Diesen står bak omtales det hvordan militære operasjoner i for eksempel luften kan ha innvirkning på operasjoner på bakken.
– Dette med å kombinere ulike grener, teknologi og våpen, er dette noe Nato har en bedre forutsetning for å gjøre enn Russland i en mulig konflikt?
– I utgangspunktet er Nato bedre til veldig mange ting. Det er en erfaring at når det gjelder å sy sammen effektene av våpensystemer i de forskjellige domenene, land, luft, sjø og elektronisk, så er Nato bedre, selv om Nato også har begrensninger.
Diesen viser til at Nato består av flere titalls land som i større eller mindre grad benytter seg av ulikt utstyr.
– Det dreier seg jo om mer enn et tredvetals selvstendige nasjoner med ulike behov. Så det er absolutt noe å bli bedre på i Nato også, som for eksempel å bli enige om å produsere én type våpensystem der de nå produserer fire forskjellige, og kunne klart seg med ett.
