Russland vurderer endringer i sin atomdoktrine: Hva betyr det?

9M723-missiler, en del av Iskander-M-missilkomplekset, vises under en demonstrasjon på det internasjonale militærtekniske forumet ARMY-2019 på Alabino-området i Moskva-regionen i 2019. Foto: REUTERS/Maxim Shemetov/File Photo
9M723-missiler, en del av Iskander-M-missilkomplekset, vises under en demonstrasjon på det internasjonale militærtekniske forumet ARMY-2019 på Alabino-området i Moskva-regionen i 2019. Foto: REUTERS/Maxim Shemetov/File Photo
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland har kunngjort at de planlegger å gjøre endringer i sin atomdoktrine, som fastsetter når landet kan ta i bruk atomvåpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunngjøringen har skapt bekymring internasjonalt, og mange lurer på hva dette kan innebære, skriver Reuters.

Den nåværende doktrinen ble etablert av president Vladimir Putin i juni 2020:

«Den russiske føderasjonen forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen som svar på bruk av atomvåpen og andre typer masseødeleggelsesvåpen mot den og (eller) dens allierte, samt i tilfelle av aggresjon mot den russiske føderasjonen med konvensjonelle våpen, når statens eksistens er truet.»

Denne brede formuleringen har gitt Putin rom til å komme med atomtrusler, spesielt for å avskrekke vestlige land fra å gripe direkte inn i Ukraina-krigen, som startet i februar 2022.

Hvorfor ønsker Russland å endre doktrinen nå?

Ifølge viseutenriksminister Sergej Ryabkov er de planlagte endringene knyttet til det han beskriver som en eskalerende holdning fra vestlige land i forbindelse med konflikten i Ukraina. Selv om han ikke nevnte konkrete hendelser, har offentlig diskusjon om Russlands atomdoktrine pågått i over ett år, og diskusjonene har blitt mer intense etter at Frankrikes president Emmanuel Macron foreslo - noe NATO avviste - at vestlige styrker kunne bli sendt til Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den russiske statsviteren Sergej Karaganov har tatt til orde for at Russland bør senke terskelen for bruk av atomvåpen for å «avskrekke, skremme og få motstanderne til å tenke seg om».

Han mener at land som gir direkte militær støtte til Ukraina kan bli mål for russiske atomangrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Russlands president Vladimir Putin med dekanen ved fakultetet for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner ved HSE-universitetet, Sergej Karaganov, på det internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg (SPIEF) i juni. Foto: Sputnik/Kirill Morozov/Pool via REUTERS
Russlands president Vladimir Putin med dekanen ved fakultetet for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner ved HSE-universitetet, Sergej Karaganov, på det internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg (SPIEF) i juni. Foto: Sputnik/Kirill Morozov/Pool via REUTERS

Hva kan endringene bety i praksis?

I en TV-sendt diskusjon i juni spurte Karaganov Putin direkte om Russland burde «holde en atompistol mot tinningen» til Vesten over Ukraina. Putin svarte at Russland ikke har behov for å bruke atomvåpen for å sikre seier, men understreket at doktrinen er et levende instrument som kan endres.

Nikolai Sokov, en tidligere russisk diplomat, mener at endringene vil være ment som et klart signal til Vesten om å være svært forsiktige. Han tror imidlertid ikke at Russland vil offentliggjøre drastiske endringer som å senke terskelen for atomvåpenbruk. Dette kan igjen provosere land som Kina og India, som har unngått å ta side mot Russland i konflikten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I stedet kan Russland velge å endre doktrinen uten å avsløre de spesifikke endringene, noe som vil holde Vesten i uvisshet, ifølge Reuters.

Se video: Oljeraffineri truffet av kamikzadrone

Hvordan påvirker atomspørsmålet Ukraina-krigen?

Frykten for atomkrig har hittil hindret USA og NATO-allierte fra å sende soldater til å kjempe direkte sammen med Ukraina. Til tross for dette har den militære støtten til Kyiv økt betydelig, med leveranser av blant annet stridsvogner, langtrekkende missiler og F-16 jagerfly.

Ukraina har nylig klart å gjenerobre deler av russisk territorium, noe som utfordrer Putins «røde linjer» og har fått Ukraina til å oppfordre Vesten til å øke støtten ytterligere.

Sokov advarer mot å tro at Russlands atomtrusler er tomme ord. Han peker på at Russland allerede har tatt konkrete skritt, som å utplassere taktiske atomvåpen i Belarus og gjennomføre øvelser for å øve på bruken av slike våpen.