Inntørkede innsjøer og tørste trær – lastebiler med vann holder greske oliventrær i live
Nord-Hellas er rammet av alvorlig tørke, forverret av mange hetebølger og lite nedbør. Vannmangelen truer jordbruket, og framtidsutsiktene stresser innbyggerne.
Seks uker før innhøstingen er det ikke noe grunnvann igjen i olivenlunden til bonden Dimitris Papadakis.
Så han begynner med det som er blitt en morgenrutine. Sammen med tenåringssønnen bruker han en tankbil til å transportere vann fra omkringliggende områder, han fester vanntanken til vanningsanlegget for å redde det som er igjen av oliventrærne.
– Borehullene våre har nesten tørket inn. Nå er vi avhengige av tankbiler for å vanne markene våre, sier Papadakis, som leder et jordbrukskooperativ i en landsby i Halkidiki, de tre fingrene ved Egeerhavet sørøst for Thessaloniki.
Rekordvarmt
I sommer har den sørlige delen av Europa blitt rammet av den ene hetebølgen etter den andre, samtidig som det i tre år på rad har vært mindre nedbør enn vanlig. Stadig flere områder tørker inn, og i Hellas har ekstremværet ført til vannmangel og inntørkede innsjøer. Det har til og med tatt livet av ville hester.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHellas har aldri tidligere registrert en hetebølge så tidlig som i år. I begynnelsen av juni var det enkelte steder temperaturer opp mot 44 varmegrader, og siden fulgte det glohete perioder i juli, som ble den varmeste måneden som noensinne er registrert i landet.
Grunnvannet under Papadakis' 270 oliventrær minker og inneholder nå salt. Tørken gjør av avlingen forventes å bli halvert.
Turister – inntekter og belastning
Halkidiki er også et populært turistmål, og en viktig inntektskilde for lokalbefolkningen. Men det gjør også tørken verre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Kassandra, den vestligste av de tre fingrene, er det cirka 17.000 fastboende. Om sommeren øker befolkningen til 650.000, noe som fører til en ikke bærekraftig belastning på vannressursene.
– Vi har opplevd en reduksjon i vanntilførselen på 30–40 prosent etter tre påfølgende vintre nesten uten nedbør, opplyser ordfører Anastasia Halkia.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom følge av vannmangelen er det innført rasjonering. Det har endret hverdagen for Haroula Psaropoulou, som eier en bolig i kystlandsbyen Nea Potidea. Ofte kuttes vanntilførselen til husholdningene, et tiltak som kan vare opptil fem dager når det er på det varmeste.
– Jeg gjenbruker vann var baderommet og vaskevann til å vanne planene. Jeg har også båret vann fra sjøen til toalettet, forteller hun.
Truer ville hester
Ifølge EUs krisehåndteringsetat råder det nå akutt tørke i et område som strekker seg fra kysten ved Svartehavet og inn i Nord-Hellas. Langs elva Evros, som utgjør grensen mellom Hellas og Tyrkia, innebærer det at deltaet inneholder mer sjøvann. Det ekstra saltinnholdet dreper ville hester som bruker elva til drikkevann.
– Hvis hestene går uten vann i en uke, dør de, sier Nikos Mousounakis. Han leder et prosjekt som skal sørge for nye ferskvannskilder for hestene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noen av dem er fortsatt i dårlig tilstand, men vi håper av de vil komme seg med fortsatt hjelp, sier han.
Inntil nylig var innsjøen Pikrolimni nord for Thessaloniki et populært turmål for gjørmebad. Men i sommer er et kun et inntørket område med sprukken jord, så tørr at grunnen ikke engang gir etter for vekten av en bil.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det har ikke regnet på to år nå, så innsjøen er helt inntørket, sier lederen for kommunestyret, Kostas Partsis.
– Den pleide å ha massevis av vann. Folk kom og badet i det gjørmete vannet. Leiren har terapeutiske egenskaper for mange lidelser. I år kom det ingen, forteller han.
Ikke langt unna ligger innsjøen Doirani ved grensen mellom Hellas og Nord-Makedonia. Her har vannkanten trukket seg 300 meter tilbake de siste årene.
Verre i framtiden
Ifølge forskere trengs det store endringer i måten man forvalter vannressursene på, for å dempe konsekvensene av klimaendringene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi opplever en lang periode med tørke som har vart i rundt tre år nå, som følge av mindre regn og snø, et resultat av klimakrisen og dårlig vannforvaltning, sier Konstantinos S. Voudouris, professor i hydrogeologi ved Universitetet i Thessaloniki.
– Løsningen ligger i tre ord: Sparing, lagring og gjenbruk, fastslår han.
Han mener at gamle vannanlegg innebærer at for mye vann går tapt, og at oppgradering av infrastrukturen må sikre at man kan samle opp og lagre regnvann når det kommer nedbør. I tillegg må avløpsvann kunne gjenbrukes i jordbruket.
– Disse tørkefenomenene vil bli enda mer intense i framtiden. Vi trenger å handle og planlegge i forkant for å redusere virkningen, og vi må tilpasse oss denne nye virkeligheten, sier Voudouris.