Dømt for å samarbeide med Russland: – Jeg fortjener ikke å være her

Fra fengselet i nærheten av Dnipro, 300 kilometer fra hjemmet, hevder hun sin uskyld og sier at hun aldri jobbet frivillig for russerne.

– Jeg fortjener ikke å være her i det hele tatt, sier hun til BBC.

Den 54 år gammle kvinnen fra Lyman i Donbas, mener hun bare fortsatte sitt frivillige arbeid for å hjelpe de mest sårbare i lokalsamfunnet, også etter at russerne tok kontroll.

Lyman var under russisk kontroll i seks måneder før frigjøringen i 2022. Der hadde Potapenko jobbet som frivillig i nabolaget i 15 år.

Les mer om krigen i Ukraina her!

– Skyldig fordi jeg overlevde

Potapenko sier at hun ble overtalt av en venn til også å samarbeide med de lokale russiske lederne for å sikre etterlengtede medisiner. Hun var også med på å dele ut nødhjelp og forsyninger til eldre og syke.

Men da ukrainske styrker gjenvant kontrollen over byen, ble hun arrestert og anklaget for å ha tatt en offisiell rolle med de russiske okkupantene. Blant bevisene mot henne var en video hvor hun skaffet medisiner til funksjonshemmede. Denne ble et et av de sentrale punktene i anklagene.

– Ifølge denne logikken kan man fengsle hver eneste person etter okkupasjonen. Også bestemoren som mottok deres pensjon, og de som fikk engangsstøtte. De har virkelig funnet folkefienden. Det føles som om jeg er skyldig bare fordi jeg overlevde, sa Tetjana Potapenko da hun ble dømt ifølge Zmina menneskerettighetssenter .

Den 6. oktober 2022 ble ukrainske soldater sett kjørende på et pansret kjøretøy nær den nylig gjenerobrede byen Lyman i Donetsk-regionen. Foto: Yasuyoshi CHIBA / AFP

Russland sliter med å reparere Svartehavsflåten

LES SAKEN

Ikke alene

Tetjana er ikke alene. Hun er en av nesten 2000 personer som har blitt dømt under Ukrainas samarbeidslov, som ble vedtatt raskt etter Russlands fullskala invasjon i 2022.

Loven, som gjør samarbeid med okkupasjonsstyrker til en forbrytelse, har ført til flere strenge dommer.

Mange eksperter, som Onysiya Syniuk fra Zmina, uttrykker bekymring for at loven er for bred og rammer personer som utfører viktige tjenester under okkupasjon.

– Loven omfatter all slags aktiviteter, også det som ikke skader nasjonal sikkerhet, sier Syniuk, som mener at lovgiverne bør ta hensyn til realiteten ved å leve og arbeide under okkupasjon.

Tetjanas skjebne reflekterer de vanskelige valgene mange sivile har stått overfor i de okkuperte områdene. Mens noen har blitt sett på som helter for å ha opprettholdt samfunnsfunksjoner under krisen, har andre blitt dømt som forrædere for de samme handlingene, ifølge BBC.

Folk sto i kø under utdeling av mat og medisiner i den da nylig gjenerobrede byen Lyman i Donetsk-regionen den 5. oktober 2022. Foto: Yasuyoshi CHIBA / AFP

General får kritikk etter Kursk-angrepet

LES SAKEN

– Ekstremt tøffe konsekvenser

Denne juridiske uklarheten har skapt betydelig debatt i Ukraina, der mange spør seg hvor grensen går mellom samarbeid og nødvendighet for å overleve.

Kyivs harde linje overfor kollaboratører, har skapt debatt både nasjonalt og internasjonalt. Andrij Osadchuk, nestleder i den parlamentariske komiteen for rettshåndhevelse, forsvarer imidlertid lovgivningen, og understreker at Ukraina må sikre sin nasjonale sikkerhet uavhengig av internasjonale reaksjoner.

– Konsekvensene er ekstremt tøffe, men dette er ikke en vanlig forbrytelse. Vi snakker om liv og død, sier han bestemt, og peker på at loven er nødvendig for å avskrekke samarbeid med en okkupasjonsmakt som truer Ukrainas eksistens.

Internasjonale organisasjoner som FN har også uttrykt bekymring. Ifølge FN bryter mange av dommene internasjonal humanitær rett, og de oppfordrer til at lovgivningen revurderes for å reflektere realitetene ved å leve under okkupasjon. Danielle Bell, leder av FNs menneskerettsobservatører i Ukraina, påpeker at mange av de dømte har handlet under tvang, og at loven i sin nåværende form ikke tar hensyn til motivene bak handlingene.

Som et svar på kritikken har Ukrainas myndigheter nylig tatt skritt for å justere samarbeidsloven. Ukrainas riksadvokat har instruert sine kontorer om å følge internasjonal humanitær rett når de arbeider, og det er planlagt flere endringer i lovgivningen i september. En foreslått endring vil gjøre det mulig å utstede bøter i stedet for fengselsstraffer til noen mennesker, noe som kan påvirke dommer som den Tetyana har mottatt.